Sykefravær og arbeidsmedisin

Håkon Lasse Leira Om forfatteren

Sykefraværsutvalget under ledelse av statsminister Jens Stoltenberg foreslår å øke legenes involvering i oppfølgingen av sykmeldte arbeidstakere. Sykmeldende lege skal møte den sykmeldte og arbeidsgiveren etter 12 ukers sykmelding. Det kan være fornuftig. En ulempe med forslaget er at mange leger har mangelfull kunnskap om arbeidsmiljøet i norske bedrifter.

Forslaget peker på behovet for å øke skoleringen i arbeidsmedisin i medisinstudiet. Med den raske endringen i arbeidsbetingelser som norske arbeidstakere opplever, er det også behov for etterutdanning på dette feltet. I dag foregår det en viss undervisning i arbeidsmedisin ved fakultetene i Trondheim og Bergen, uten at jeg er trygg på om studentene der får tilstrekkelig kunnskap til å kunne være til stor hjelp i sykefraværsoppfølging. Studentene i Tromsø får 6 timers undervisning i arbeidsmedisin i løpet av studiet, mens de som studerer i Oslo ikke får noe.

Det meste av arbeidsmedisinsk aktivitet i Norge foregår i allmennpraksis, men ofte uten at legen er klar over det. Nesten annenhver ny pasient som henvender seg til primærhelsetjenesten har en arbeidsrelatert lidelse, dvs. arbeidsrelatert i den forstand at arbeidsforhold «kan ha sammenheng med» at lege ble oppsøkt (1). Det er sjelden at den siden ved sykdommen blir tatt opp under konsultasjonen. Uten konkret kunnskap om miljøet, det være seg kjemiske, fysiske, ergonomiske eller organisatoriske forhold, vil legens involvering være av begrenset nytte. For det mindretall av bedrifter som har bedriftshelsetjeneste, bør det være en selvfølge at bedriftslegen trekkes inn i oppfølgingen. Utvalgets forslag kan bli et slag i luften om det forutsetter en kunnskap som legen ikke har.

1

Hilt B, Kvenild K, Stenersen S. Arbeidsrelaterte sykdommer i allmennpraksis Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2065 – 7.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler