«– det skjønneste Sprog ere forenede med hans overordentlige Naturgaver»

Ragnar Stien Om forfatteren

Holck, Per

Bernt Anker – samtid, liv og forfatterskap

183 s, ill. Oslo: Solum forlag, 2005. Pris NOK 289

ISBN 82-560-1505-5

Når man selv dikterer sin biografi og legger inn slike vurderinger, må man anta at selvbevisstheten hos autobiografen må være rimelig stor. Det inntrykket sitter vi også igjen med etter å ha lest kollega Per Holcks bok om Norges store finansmann fra siste del av 1700-tallet, Bernt Anker (1746 – 1803). For oss ignoranter som ikke har visst stort mer om ham enn at han fikk vasket lintøyet sitt i England, er denne boken et oppkomme av nye og interessante opplysninger både om Bernt Anker og det samtidige norske næringsliv og samfunn. Anker drev handel, rederi, sagbruk, jernverk og gruver, hans privatøkonomi var i en periode større enn det norske statsbudsjettet. Han var forkjemper for et norsk universitet. Han tok initiativet til et teater i Christiania, skrev selv skuespill og deltok på scenen ved fremføringene. Han holdt naturvitenskapelige forelesninger, skrev dikt og gravskrifter og holdt belevne taler – jf. egenvurderingen i overskriften.

Per Holck har hatt en vanskelig oppgave med å fange inn denne personligheten som var så mangesidig – om ikke også svingende mellom ytterligheter. Bernt Anker var patriot når han argumenterte for et norsk universitet, en norsk bank og et norsk teater. I andre sammenhenger beskrev han Norge og nordmennene som «denne udmarvede, fordrukne og taabelige Nation» befolket med «Bærme». Han holdt festtaler for ideene fra den franske revolusjon, men opptrådte svært reaksjonært overfor egne ansatte. Holck har tydelig kjempet med å gi et samlet bilde av denne mannen som betydde så mye for sin samtid. Men nettopp fordi Holck gir oss så mange sider av Anker, blir også boken fascinerende og spennende.

Holck gir noen betimelige spark til Oslos alltid like ansvarsløse behandling av kulturskattene: Bernt Ankers bolig, Palæet, er borte, og politikerne ville også rive de bygningene Anker ga til Krigsskolen. Hans sommersted, Frogner hovedgård, er dog forblitt intakt.

For alle oss som liker personorientert historie, er Holcks bok et funn. Han får også tillate oss at vi er litt stolte på standens vegne over at han har drevet frem et slikt rent historisk prosjekt.

Løp og kjøp!

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler