Stent eller endarterektomi ved carotisstenose?

Geir Jacobsen Om forfatteren
Artikkel

Hos pasienter med carotisstenose behandlet med endarterektomi var det lavere forekomst av død og slag enn hos dem som fikk stentbehandling.

I en fransk multisenterstudie ble pasienter med symptomgivende stenose i a. carotis randomisert til stenting eller endarterektomi (1). Gruppene var sammenliknbare med henblikk på vanlige risikofaktorer, men det var signifikant flere med gjennomgått slag i endarterektomigruppen og flere med kontralateral okklusjon i den andre.

Signifikant flere pasienter i stentgruppen fikk slag eller døde innen 30 dager etter inngrepet (9,6 % mot 3,9 %), og studien ble stanset etter at 527 pasienter var randomisert. Etter seks måneder var tallene 11,7 % og 6,1 %. Det var signifikant flere nervelesjoner blant de endarterektomerte og noen flere med lokale komplikasjoner i lysken blant dem som fikk stent.

– I tidligere studier har det knapt vært noen forskjell når det gjelder slag og død. Derfor kom denne stentgruppen overraskende dårlig ut sammenliknet med de endarterektomerte, sier overlege Torbjørn Dahl ved Karkirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital. – Ikke uventet var det flere nervekomplikasjoner i gruppen med endarterektomi ved 30-dagerskontrollen, men bare to av 30 komplikasjoner ble oppfattet som alvorlige. Det var flere, men ikke signifikant hyppigere lyskekomplikasjoner i stentgruppen, sier han.

– Det er fortsatt ingen grunn til å erstatte endarterektomi med stentbehandling før resultatet av pågående randomiserte studier foreligger. Også norske sykehus deltar i slike. Tidligere har stentgruppene vært svært heterogene, men i denne studien fikk alle stent og storparten hadde brukt proteksjon, noe som er oppfattet som beste metode. Sammen med det som tidligere er dokumentert styrker denne studien endarterektomi som en veletablert metode for behandling av symptomatiske carotisstenoser, sier Dahl.

Anbefalte artikler