Når bør hjerte-lunge-redning avsluttes?

Kjetil Søreide Om forfatteren
Artikkel

Svært få overlever hjertestans utenfor sykehus dersom spontan sirkulasjon ikke gjenoppstår, elektrosjokk ikke blir gitt eller hjertestansen ikke overværes av akuttmedisinsk kyndig.

En kanadisk forskergruppe har prospektivt validert kliniske kriterier for å avslutte basal hjerte-lunge-redning utenfor sykehus ved hjertestans. 1 240 voksne pasienter med hjertestans fra Ontario ble inkludert over en toårsperiode. De tre kriteriene i den såkalte TOR-studien (Termination of resuscitation) hadde en positiv prediktiv verdi på 99,5 % og en spesifisitet på 90,2 % (1). Ved å tilføye variabelen «responstid lengre enn åtte minutter» overlevde kun 0,3 %, og med tillegg av «hjertestans ikke bevitnet av publikum» fantes ingen overlevere.

Ved bruk av de kliniske kriteriene viste forskerne at antall transporter til sykehus kunne reduseres med nesten to tredeler. Imidlertid ville fire overlevere ikke blitt gjenopplivet om kriteriene hadde vært i bruk. Det store antallet «unødvendige» transporter innebærer potensielle trafikkfarer, koster penger og aktiverer unødige medisinske ressurser.

I en lederkommentar påpekes det at studien er gjennomført med de gamle retningslinjene for basal hjerte-lunge-redning. Medisinsk skjønn må fortsatt benyttes, eksempelvis overfor yngre pasienter med hypotermiutløst hjertestans. Hvilken type, grad og lengde av pågående hjerte-lunge-redning som kan avgjøre om spontan sirkulasjon kommer i gang igjen eller ikke, gjenstår å bli definert.

– Kriteriene har validitet kun dersom basal hjerte-lunge-redning er det eneste tilbudet frem til ankomst i sykehus, sier forsknings- og utviklingssjef Hans Morten Lossius i Norsk Luftambulanse. – I Norge er de fleste prehospitale akuttmedisinske tjenester oppgradert til avansert hjerte-lunge-redning, og dette reduserer ytterligere denne studiens betydning for våre forhold, sier Lossius.

Anbefalte artikler