Hvordan skal vaktpostlymfeknuter undersøkes?

Kjetil Søreide Om forfatteren
Artikkel

Protokollen for undersøkelse av vaktpostlymfeknuter påvirker den kirurgiske strategi.

Det finnes ingen internasjonal konsensus for hvordan vaktpostlymfeknuter skal undersøkes av patologen for korrekt påvisning av mikrometastaser.

I en prospektiv studie med 587 pasienter ble patologenes protokoller ved fire ulike institusjoner sammenliknet (1). Ved tre av sykehusene undersøkte man tre nivåer i vaktpostlymfeknuten, ved ett mer enn ti nivåer.

Ved sykehuset der man brukte over ti snittnivåer, var det signifikant flere positive vaktpostlymfeknuter (67 % mot 32 – 43 %), og dette førte til signifikant flere aksilletoaletter enn ved de tre andre sykehusene (66 % versus 29 %). Det var ingen signifikant forskjell i påvisning av metastaser i andre lymfeknuter (14 % versus 10 %), men ved sykehuset med mer omfattende protokoll var det flere negative aksilletoaletter enn ved de tre andre sykehusene (52 % versus 19 %).

– Dette viser at patologens valg av protokoll påvirker valg av kirurgi, sier Håvard Søiland ved Mamma/endokrinkirurgisk seksjon, Stavanger universitetssjukehus. – Det gjenstår å påvise den minste metastatiske enhet med klinisk betydning i en lymfeknute. Tilleggsundersøkelser, som PCR, har kanskje høyere sensitivitet, uten at vi vet hva dette betyr for pasienten.

Norske retningslinjer anbefaler aksilletoalett ved påvisning av mikrometastaser > 0,2 mm i diameter i en vaktpostlymfeknute, ikke ved kun enkelte tumorceller. Om praksisen som er rapportert i studien gir ulik overlevelse i de forskjellige gruppene, gjenstår å se, sier Søiland.

Anbefalte artikler