Klinisk farmasøyt og legemiddelbruk ved geriatrisk sengepost

Brev til redaktøren
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    I Tidsskriftet nr. 15/2004 ble det publisert en artikkel med tittel Klinisk farmasøyt forbedrer legemiddelbruken i sykehus (1). I en ledsagende lederartikkel ble det oppfordret til at slike studier bør etterprøves andre steder (2). Vi ønsker her å gi en kort beskrivelse av en studie utført i perioden 2000 – 04 ved geriatrisk sengepost ved Sykehuset Telemark. Sengeposten hadde kun elektive pasienter med to ukers innleggelser.

    Polyfarmasi hos eldre kan føre til økt sykelighet og innleggelse i sykehus. Riktigere legemiddelbruk kan bedre livskvaliteten og være samfunnsøkonomisk besparende. Derfor ønsket geriatrisk seksjonsledelse å forbedre pasienters medikamentelle behandling ved bistand fra klinisk farmasøyt. Farmasøyten var på sengeposten en dag per måned. Medisineringen til 250 pasienter ble vurdert med hensyn til legemiddelrelaterte problemstillinger og diskutert på previsitten/visitten. Resultatene av legens beslutning på innspillene ble loggført fortløpende etter eget utarbeidet klassifiseringssystem i mangel av annen beskrevet metode.

    Det ble funnet minst én legemiddelrelatert problemstilling hos 75 % av pasientene, gjennomsnittlig 3,2 per pasient. For disse pasientene gjorde lege 606 beslutninger om eventuelle endringer i medisineringen. 42 % av beslutningene resulterte i enten seponering, dosereduksjon eller at dette skulle vurderes senere under innleggelsen. 30 % av beslutningene var knyttet til videre måling og oppfølging av laboratoriesvar, hovedsakelig av kardiovaskulære legemidler, med diuretika på topp. Det ble gjort flest avgjørelser vedrørende bruken av hypnotika, anxiolytika og analgetika med tramadol og kodein. Resultatet ble ofte reduksjon av dose, endring fra fast medikasjon til behovsmedikasjon eller seponering. Samtidig ble smerteregimet vurdert. Legemidler med antikolinerge bivirkninger ble i stor grad seponert.

    Selv om det var tverrfaglig enighet om de legemiddelrelaterte problemstillingene, førte likevel 12 % av legens beslutninger til uendret forskrivning. En viktig ikke-tallfestet årsak var at pasienten valgte å opprettholde sin opprinnelige forskrivning til tross for informasjon om uheldige bivirkninger. Dette gjaldt særlig legemidler med avhengighetsskapende potensial.

    Det er viktig å få en riktig bruk av sove- og beroligende midler, smertestillende og kardiovaskulære midler. Klinisk farmasøyt kan i stor grad bidra til dette. Denne studien er blitt fulgt opp ved at klinisk farmasøyt er på sengeposten en dag i uken og utfører legemiddelgjennomganger og gir tilpasset informasjon til aktuelle pasienter.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media