Innføring i epidemiologi

Inger Njølstad Om forfatteren
Artikkel

Ahlbom, Anders

Alfredsson, Lars

Alfvén et al., Tobias 

Grunderna i epidemiologi

3. utg. 134 s, tab, ill. Lund: Studentlitteratur, 2006. Pris SEK 171

ISBN 91-44037-12-0

Dette er en innføringsbok i epidemiologiske begreper, metoder og studiedesign. Den ble utgitt for første gang i 1981 av Anders Ahlbom og Staffan Norell, og foreligger nå på svensk i en oppdatert 3. utgave og med endret forfatterliste etter Staffan Norells død.

Ifølge forordet er målgruppen personer uten særlige forkunnskaper i medisin og statistikk – først og fremst studenter i grunnutdanning innenfor medisin, helsefag og samfunnsvitenskap.

Boken er inndelt i 11 kapitler fordelt på 134 sider. Innledningskapitlet presenterer eksempler på hvordan epidemiologisk forskning og kunnskap anvendes på en rekke ulike akutte og kroniske sykdomsgrupper. Deretter tar forfatterne for seg grunnleggende begreper innen deskriptiv og analytisk epidemiologi, hvorav de viktigste er mål for sykdomsforekomst, absolutte og relative mål for sammenlikning av sykdomsforekomst i ulike grupper, årsaksbegrepet, målefeil, prinsippene for screening, og problemer knyttet til over- og underdiagnostisering. Enkelte av de svenske fagterminologiske begrepene avviker fra norsk språk, men forfatterne gjengir mange sentrale begreper i engelsk oversettelse slik at leseren kan jamføre dem med tilsvarende begreper i engelskspråklige lærebøker. Forfatterne har også funnet plass til omtale av diagnosekriterier og en kort beskrivelse av ICD-10-systemet for klassifisering av sykdommer. Prinsippene for aldersstandardisering blir gjennomgått, og ulike typer studiedesign innen epidemiologisk forskning blir beskrevet. Etter hvert kapittel følger en serie spørsmål og regneoppgaver som inviterer leseren til en aktiv læringsprosess. Svarene er samlet bakerst i boken. Det finnes også et kapittel om dataanalyse. Her vises formler for utregning av konfidensintervall for prevalens, insidens, og for relativ risiko. Dette kapitlet er svært kortfattet og forutsetter at leseren har grunnleggende kunnskap i statistikk fra før.

Forfatterne har lagt vekt på å skrive kort og konsist. Dessverre har dette ført til at enkelte vanlig brukte epidemiologiske begreper og metoder bare så vidt blir nevnt, og ikke forklart. Enkelte begreper som erfaringsmessig er vanskelige å forstå for nybegynnere i faget, blir ofret liten plass. Prinsippene for randomiserte intervensjonsforsøk blir bare så vidt omtalt under kapitlet om kohortstudier, og det viktige prinsipielle skillet mellom observasjonsstudier og randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier er ikke gjort tydelig. Metaanalyser, som i økende grad blir utført og vektlagt, men som slett ikke er uten svakheter, blir heller ikke diskutert. Gjennomgående er det lite bruk av eksempler fra reelle studier, få figurer, og nesten ingen henvisninger til andre bøker og artikler for videre lesning. De mange oppgavene etter hvert kapittel og svarene på disse veier likevel noe opp for den snaue teksten.

Alt i alt er dette en grei innføring i viktige epidemiologiske begreper og metoder for nybegynnere i faget. Boken er så kortfattet at den fremstår mer som et utvidet kompendium enn som en lærebok innen faget. Den dekker ikke hele pensum i epidemiologiske metoder og begreper, og er derfor ikke egnet som en selvstendig lærebok i medisinstudiet og folkehelseutdanningen. Den kan være et alternativ, men har ingen åpenbar fordel fremfor andre introduksjonsbøker i epidemiologi som allerede er tilgjengelig på det norske bokmarkedet.

Anbefalte artikler