Diskusjon
Smerter og slitenhet var de dominerende helseplagene i denne gruppen av uføresøkere. Materialet er antakelig ganske representativt for dem som søker uføretrygd i Oslo, men ikke nødvendigvis for søkere bosatt i andre regioner. Kvinner, personer med mindre enn 12 års skolegang og ikke-vestlige innvandrere var overrepresentert, mens yrkesbakgrunn og sivilstatus avvek lite fra det forventede. Det ble rapportert gjennomgående betydelig dårligere fysisk helse og funksjon enn i en aldersjustert referansegruppe.
Gruppens dårlige selvopplevde helse står i kontrast til den lave forekomsten av objektive funn ved den kliniske undersøkelsen. Også andre har funnet et avvik mellom selvrapportert funksjon og observert funksjon, særlig ved foreliggende arbeidsuførhet og psykiske problemer (13). Den lave andelen av søkere som klarte å gjennomføre lett ergometersykling, kan være uttrykk for samme mekanisme. En svakhet ved studien er at de SF-36-skalaene som kartlegger psykiske aspekter ved uførhet (bortsett fra slitenhet), ikke ble inkludert.
Indirekte beregning av maksimalt oksygenopptak er mindre nøyaktig enn testing med direkte metoder, med en standardfeil på ca. 15 % (7). Det må antas at målefeilen øker ved lavere intensitetsnivå, hvilket er relevant i forhold til søkergruppen, som gjennomgående avsluttet på lavt belastningsnivå. De påviste testverdier bør således tolkes med varsomhet.
I en norsk studie fra midten av 1960-årene av yrkesaktive menn i alderen 50 – 66 år ble det funnet en maksimalverdi av VO₂ på gjennomsnittlig ca. 35 ml/kg/min (14). Det beregnede oksygenopptaket i søkergruppen lå altså på ca. 60 % av dette. Det virker rimelig å anta at et lavt maksimalt oksygenopptak kan innebære økt risiko for uførhet, i det minste uegnethet for fysisk krevende yrker.
Andelen fysisk inaktive blant søkerne var signifikant høyere enn det som fremkom i en norsk spørreundersøkelse (6), selv om det må tas forbehold om at det i vår studie ble brukt noe strengere mosjonskriterier. At færre i gruppen fysisk inaktive maktet å gjennomføre ergometersykkeltest, er ikke særlig overraskende, derimot er det uventet at det ved testing hos dem som oppgav høyest aktivitetsnivå ikke var høyere oksygenopptak. Dette kan tyde på at disse ikke trener på et nivå som gir bedret kondisjon, eller at aktiviteten har vært av for kort varighet til å gi målbar effekt på kondisjonen.
Andelen personer med fedme var signifikant høyere enn forventet. Forholdet mellom uførhet og overvekt er sammensatt, idet betydelig overvekt både er forbundet med medisinske komplikasjoner og med lav sosioøkonomisk status. I en studie fra USA ble det funnet at fedme medførte økt sykefravær, også når man kontrollerte for konfunderende variabler (15). Fedme, bløtdelssmerter og inaktivitet kan tenkes å virke gjensidig forsterkende. Fedme kan antakelig også gi økt risiko for utvikling av depresjon (16).
De helsemessige og sosiale forskjellene mellom bydelene i Oslo er store – større enn forskjellene mellom norske kommuner (5). Sosiale ulikheter slår ut i betydelige forskjeller i morbiditet og mortalitet. Lav sosioøkonomisk status er knyttet til høy forekomst av muskel- og skjelettplager, og særlig til utbredte smertetilstander (17). Uheldige livsstilsfaktorer, som røyking, mangel på fysisk aktivitet og overvekt, er også hyppigere i lavere sosiale lag, og må antas å påvirke den fysiske yteevne. Mangelfull skolegang (og hos innvandrere også mangelfulle norskkunnskaper) gir dårlige muligheter for annet enn tungt eller ensidig manuelt arbeid, hvilket må antas å øke risikoen for belastningslidelser. Også andre har påvist at lav sosioøkonomisk status, deriblant lav utdanning, gir økt risiko for uførhet (18).
Den høye andelen ikke-vestlige innvandrere i materialet gjenspeiler i noen grad gruppens relativt høye konsentrasjon i Oslo-området, men selv når man tar høyde for dette, er innvandrergruppen overrepresentert i materialet. Dette kan være relatert både til vansker på dagens arbeidsmarked og til kulturelle og medisinske faktorer. Ikke-vestlige innvandrere i Oslo rapporterer betydelig dårligere helse enn etnisk norske og vestlige innvandrere (5). Data fra 1990-årene gir antakelig ikke grunnlag for å hevde at det blant ikke-vestlige innvandrere generelt er en høyere andel av uføretrygdede, men for noen avsenderland er andelen trygdede svært høy (19). Innvandrere fra de samme land var overrepresentert i vårt materiale.