Hvordan starte antiretroviral behandling?
I hvilken grad behandlingen virkelig blir gjennomført, er en særdeles viktig faktor for å motvirke resistensutvikling. Fra Brasil er det rapportert at 69 % av pasientene gjennomfører behandlingen som forordnet, noe som er på høyde med de 75 % rapportert fra vestlige land (9). Utvikling av resistens er en alvorlig fare for behandlingsprogram for AIDS i det enkelte land, men vil også kunne redusere effekten av antiretroviral behandling globalt.
Det er ikke lenger nødvendig å ha tilgang til laboratorieservice for CD-4-bestemmelser for å igangsette antiretroviral behandling. I retningslinjene til Verdens helseorganisasjon (WHO) er det telling av hvite blodlegemer og kliniske symptomer og tegn som bestemmer behandlingsindikasjoner (21). Vellykket behandling er avhengig av opplæring av lokalt helsepersonell på alle nivåer. WHO har nylig satt antiretrovirale legemidler på listen over essensielle legemidler, og enkelte land har startet produksjon av generiske kopipreparater for å redusere behandlingskostnadene (22).
En av de store utfordringene i arbeidet med AIDS/HIV er «den doble byrden» som blir lagt på helsevesenet: Det blir stadig færre helsearbeidere, mens behovet for helsetjenester er sterkt økende. Innføring av antiretroviral behandling vil kunne forlenge livet til helsepersonell, men vil i en startfase også øke behovet for helsetjenester. Det vil sette press på andre deler av helsetjenesten, slik som rådgiving, testing og behandling av sykdommer som er økt i kjølevannet av HIV-epidemien, bl.a. tuberkulose (23).
Behandling av AIDS er en spesialistoppgave i den rike del av verden. I fattige land er det sykepleiere og leger som initierer behandlingen, mens helseassistenter vil følge opp ute i distriktene. WHOs anbefalinger har tatt høyde for dette, og retningslinjene kan følges med enkel trening (21). WHO har også etablert et system for kvalitetssikring av medikamenter, men i land hvor nesten halvparten av alle medikamenter forsvinner før de når sykehus og klinikker, vil sikker levering være en av hovedutfordringene.
En annen utfordring er å sikre AIDS-pasienter tilstrekkelig og riktig balansert mat. HIV/AIDS-pasienter bør øke inntaket av protein, sporstoffer og vitaminer med 50 % (3). En riktig diett kan forebygge opportunistiske infeksjoner og er helt nødvendig for å hindre alvorlige bivirkninger av antiretrovirale medikamenter (24). Dette kan bli et stort problem i land hvor mangel på mat er vanlig og en del av årets sykluser.
Stigma knyttet til HIV/AIDS er fortsatt sterkt til stede i mange deler av Afrika. Derfor har etterspørselen etter antiretroviral behandling vært svært lav i enkelte prosjekter. Erfaringer fra Malawi viser at det er helt nødvendig å ta pasientorganisasjoner og lokalsamfunnet med på råd før antiretroviral behandling introduseres (25).