Legers uvitenhet?

Liv Serine Helgesen Om forfatteren

«Det må da gå an å snakke med saksbehandleren?» sier legen til langtidsmottakeren av sosialhjelp, som opplever det som tortur å ha bare 50 kroner dagen å leve av. Trikkebilletten tur-retur lege koster 60 kroner.

«Men har du ikke venner da, som kan låne deg noen kroner?» spør fastlegen, hvis ektefelle stiller opp når hun er syk. Lite vet hun om uverdigheten og sårbarheten ved å låne penger. Lite aner hun om at venner mister tålmodigheten når årene går og sosialhjelpens umyndiggjørende eksistensminimum er eneste inntektskilde. Og skal venner stille opp der det offentlige svikter?

Høyskolen i Oslo la nylig frem en rapport som viste at langtidsmottakere av sosialhjelp er sykere enn både uføretrygdede og befolkningen generelt. Livsoppholdet per måned er flere tusen kroner lavere enn alle anbefalte normer, fordi sosialhjelp er ment for en kort tid. Likevel blir enkelte gående i årevis, uten at livsoppholdet øker.

Følgende telefonsamtale utspant seg mellom langtidsmottaker av sosialhjelp og sosialsjef:

Klient: Jeg leverte inn søknad om nødhjelp i dag klokken ni. Damen i resepsjonen sa dere skulle kontakte meg i løpet av dagen. Nå er klokken tre. Banken stenger. Jeg har ikke hørt noe fra dere og er uten penger og mat.

Sosialsjef: Jeg sitter med søknaden her nå. Den blir avslått.

Klient: Men hvordan kan du avslå når du vet at jeg er uten penger? Er ikke sosialkontoret forpliktet til å hjelpe da?

Sosialsjef: Du får lese vedtaket. Så får du eventuelt klage.

Klient: Jeg klager herved muntlig på avslaget.

Sosialsjef: Du må lese vedtaket, så du vet hva du skal klage på.

Klient: Kan du vennligst lese opp vedtaket nå?

Sosialsjef: Du får det i posten. Du behøver ikke klage i dag.

Klient: Men jeg har jo ikke penger! Hvordan skal jeg overleve, i dag er det torsdag?

Sosialsjef: Du får komme hit og hente vedtaket da.

Klient: Jeg har verken helse eller penger til å kjøre buss i timevis fordi du nekter å lese opp vedtaket over telefon. Dessuten er sosialkontoret pliktig til å rådgi klienter som klager.

Sosialsjef: Ja, det gjør vi gjerne. Men da må du vente til mandag, da er din saksbehandler tilbake.

Klient: Men i dag er det torsdag. Jeg er uten penger og mat. Hva skal jeg leve av i mellomtiden?

Sosialsjef: Dette har jeg ikke tid til. Nå stenger vi snart. Andre klienter venter.

Klient: Du er sosialsjef, du er bevisst hva du gjør, dette er misbruk av makt.

Sosialsjef: Jo, jeg er da bevisst. Du har fått skriftlige vedtak på alle dine søknader.

Seks dager med ytterligere diskusjon fulgte før langtidsklienten mottok 50 kroner per dag i 24 dager. Gjett hvem som krever all sosialhjelp tilbakebetalt når nedpsyket og umyndiggjort klient får etterbetalt uføretrygd? Det er kommunen, det!

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler