Grunnleggende om musikkterapi og helsevesen

Audun Myskja Om forfatteren
Artikkel

Aasgaard, Trygve

Musikk og helse

243 s. Oslo: Cappelen, 2006. Pris NOK 328

ISBN 82-02-24717-9

Musikk har fra tidenes morgen vært et av de terapeutiske midler mennesker har tatt i bruk for å lindre plager. I vår kulturs utvikling av en vitenskapelig medisin har mange sett musikken som et rent estetisk virkemiddel. I etterkrigstiden har imidlertid musikk i helsevesenet fått en renessanse, særlig via musikkterapi, som først ble utviklet som eget fagfelt i USA etter den annen verdenskrig. Fra 1978 har det eksistert en egen toårig utdanning i Norge. En antologi om musikkens bidrag til helsen er naturlig i en tid der musikkterapi når inn på mange områder av helsevesenet.

Trygve Aasgaard er også en naturlig redaktør for dette prosjektet. Han har vært pioner i musikkterapimiljøet i over 20 år. Samtidig er han en av de få musikkterapeuter som også i utgangspunktet har helsefaglig bakgrunn. Han har derfor arbeidet mer enn de fleste i skjæringspunktet mellom musikkterapiens unike forutsetninger og helsevesenets premisser.

Dette er en bok rettet inn mot medisinske og pedagogiske fagmiljøer, men andre vil også kunne ha utbytte av den. Den er bredt lagt opp, med allmenne artikler om sammenhengen mellom musikk og helse skrevet av kapasiteter som Even Ruud og Gro Trondalen. Redaktøren har hentet inn sentrale aktører innen musikkterapi i medisinske spesialiteter der slik terapi særlig har fått fotfeste, som pediatri, psykiatri og geriatri. Leseren får et bredt og allsidig overblikk over hvordan musikkterapi kan brukes på forskjellige medisinske fagområder. Et eget kapittel omhandler musikkterapi i fengsel, og boken avrundes med kapitler om integrering av musikkterapi i helsearbeidet i et lokalsamfunn og noe om forskningsmetoder.

Musikk og helse er en klar, lettlest fremstilling av musikkterapien som fag og bidrar til å definere indikasjoner og arbeidsområder for bruken innen helsevesenet. Kapitlene er skrevet i noe forskjellig stil, men leseren kan merke et stramt redigeringsarbeid som gjør at samlingen fremstår som mer helhetlig enn enkelte andre tverrfaglige antologier på engelsk fra de senere år. Det er ikke spesifikke anvisninger for helsefaglig arbeid med musikk ut fra helsevesenets synspunkt – dette er imidlertid dekket i undertegnedes fagbok (1). I og med at man går dypt inn på grunnleggende premisser for bruk av musikkterapi i helsevesenet, er boken på mange måter en milepæl – ikke bare i integreringen av musikkterapi som fag på helsefaglige områder, men også i utviklingen av forståelsen av sammenhengen mellom kulturuttrykk og helse. Den gjør det klart at de mange prosjekter med musikk innen helsevesenet som har vært gjennomført i de senere år ikke er noen kortvarig bølge, men et velfundert ledd i utviklingen av et helsevesen der man legger større vekt på tverrfaglig samarbeid, pasienters og pårørendes ressurser og en underliggende «empowerment»-filosofi.

Anbefalte artikler