Yrke og medisinbruk – resultat fra Helseundersøkelsen i Hordaland

Olav Martin Larsen, Ole-Johan Eikeland, Steinar Hunskår Om forfatterne
Artikkel

Det finnes lite systematisert kunnskap om bruk av legemidler koblet til yrke. Legemiddelbruk i ulike yrkesgrupper kan gi indikasjoner om forekomst av forskjellige plager i ulike yrker, eller kan avspeile hvordan ulik grad av belastning kan ramme forskjellige yrker ulikt. Selv om legemiddelterapi er et av de mest virksomme hjelpemidlene vi har for å forebygge, lindre og helbrede sykdommer, forekommer det bivirkninger. De fleste er forutsigbare og kjente og kan ofte reduseres ved å justere dosen. Noen bivirkninger må man regne med for å oppnå gunstige behandlingseffekter.

Mange medikamenter kan svekke brukerens ferdigheter, årvåkenhet og yteevne. Brukere av slike medikamenter kan utgjøre en risiko dersom de gjennom sitt yrke har særlige behov for slike ferdigheter. Ved å definere visse legemidler som risikomedikamenter og koble dem mot bestemte yrker, har vi studert bruken av dem i noen utsatte yrkesgrupper. Eksempler på slike medisiner er anxiolytika i benzodiazepingruppen (1 – 5), midler mot søvnforstyrrelser i hypnotikagruppen (6, 7) og trisykliske antidepressiva (8, 9).

Det er nyttig å få kunnskap om yrkesgrupper der det stilles strenge krav til utøvernes konsentrasjon og årvåkenhet, for eksempel sjåfører, regelmessig bruker medikamenter som kan svekke oppmerksomheten. Avgjørende for om det er grunn til bekymring er imidlertid hvordan legemidlene i hovedsak brukes, dvs. om de brukes innenfor en tidsramme som kan skape fare i arbeidssituasjonen.

Materiale og metode

Helseundersøkelsen i Hordaland ’97 – ’99 (HUSK) ble utført i 1997 – 99 i samarbeid mellom Statens helseundersøkelser, Universitetet i Bergen og kommunehelsetjenesten i Hordaland. HUSK ble tilrådd av Den regionale komité for medisinsk forskningsetikk, Helseregion III og godkjent av Datatilsynet. Studiepopulasjonen inkluderte alle individer bosatt i Hordaland og født 1953 – 57 (dvs. 29 400 personer). I tillegg ble et utvalg i alderen 45 – 49 år, som hadde deltatt i en tidligere studie, også invitert til å være med. Studiepopulasjonen vår besto derfor av 34 249 personer. Svarandelen var 60 % for menn og 72 % for kvinner. Kjernedelen i HUSK er hjerte- og karundersøkelser, men flere tilleggsundersøkelser ble knyttet til prosjektet.

Spørreskjemaet i HUSK-prosjektet inneholdt spørsmål om deltakernes yrke og bransje. Svarene ble skrevet i fritekst, men ble senere kodet manuelt ved Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen, som hadde ansvaret for denne delen av undersøkelsen. Som system for gruppering ble det brukt Standard for næringsgrupperinger SIC, utgave 1994 (10) og Koder for yrke (ISCO-88) (11). ISCO-88 inneholder ti hovedyrkesgrupper, nummerert fra 0 til 9. Disse deles videre inn i undergrupper ned til inntil fire siffer. Eksempelvis er Yrker uten krav til utdanning ettsifferkategori 9. Denne hovedkategorien deles i kategori 91 Hjelpearbeidere innen tjenesteyting, kategori 92 Hjelpearbeidere innen jordbruk, skogbruk og fiske og 93 Hjelpearbeidere innen bygg, anlegg, industri osv. Hver av disse kan deles i flere underkategorier, f.eks. betegner kategori 913 Rengjørings- og andre husholdsyrker i bedrifter og privathusholdninger. Innenfor denne tresifferkategorien finnes flere grupper på firesiffernivå. For eksempel 9132 Rengjøringspersonale i bedrifter o.l. og 9133 Kjøkken- og anretningsassistenter.

I spørreskjemaet ble det også innhentet detaljerte opplysninger om deltakernes medikamentbruk. Spørsmålene omfattet reseptfrie og reseptpliktige medikamenter, samt naturmedisin, vitaminer og mineraler. Deltakerne svarte på om de hadde tatt noen slags medikamenter dagen før skjemaet ble utfylt og anga i et fritekstfelt eventuelt hvilke. De ble også spurt om årsaken til medikamentbruken (diagnose og/eller symptom). Legemidlene ble klassifisert etter ATC-systemet og diagnoser/symptomer etter ICPC-klassifikasjonen ved Seksjon for allmennmedisin, Universitet i Bergen, som hadde ansvaret for denne delen av undersøkelsen.

Opplysninger om yrke og medikamentbruk, samt kjønn og alder, ble analysert i statistikkprogrammet SPSS. Vi har brukt variansanalyser for å identifisere hvilke faktorer (kjønn, alder, yrke på ettsiffernivå) som signifikant predikerer bruk av ulike medikamentgrupper. Der vi fant visse yrkesgrupper som skilte seg signifikant ut, undersøkte vi på flersiffernivå om medikamentbruken var forbundet med enkeltyrker. Statistisk signifikansnivå ble satt til 5 %.

Til sist så vi på bruk av medikamenter som kan svekke ferdigheter og årvåkenhet i forhold til yrker der konsekvensene av slik bruk kan tenkes å være særlig alvorlige. Følgende legemiddelgrupper ble definert som slike problemmedikamenter: N02 Opioider, N05A Antipsykotika, N05B Anxiolytika, N05C Hypnotika og sedativer og N06A Antidepressiva.

I alt ble 22 yrkeskategorier etter en skjønnsmessig vurdering inkludert i analysen (tab 1).

Tabell 1  Yrkeskategorisiffer og yrker inkludert i analysen

Yrkeskode

Yrke

3141

Skipsmaskinister

3142

Dekksoffiserer og loser

3143

Flygere

3144

Flygeledere

3151

Branninspektører

3152

Sikkerhetsinspektører

3450

Polititjenestemenn

5161

Brannkonstabler

5162

Fengselsbetjenter

5163

Vaktmestere og liknende

5164

Vektere

5169

Annet sikkerhetspersonale

8311

Lokomotivførere og -kontrollører

8312

Skiftekonduktører

8321

Bil- drosje- og varebilførere

8322

Buss- og vognførere

8323

Lastebil- og vognførere

8331

Anleggsmaskinførere

8332

Kran- og heisførere

8333

Truckførere

8341

Dekksmannskap

8342

Maskinmannskap

Resultater

Totalt deltok 20 129 yrkesaktive personer i undersøkelsen, 9 637 menn og 10 492 kvinner. 43,8 % av deltakerne oppga bruk av minst ett registrert legemiddel, naturpreparat, eller ett registrert kosttilskudd dagen i forveien. 28,9 % av alle yrkesaktive, dvs. 21,1 % av mennene og 36,1 % av kvinnene oppga at de hadde brukt minst ett registrert legemiddel. På denne bakgrunn så vi kun på bruken av registrerte legemidler.

Ser vi alle yrkesutøverne under ett, fremgår det at medikamentbruken var klart lavest blant de yngste deltakerne i undersøkelsen (22,1 % ved alder 40 år). Andelen steg deretter jevnt til den eldste gruppen (49 år) der 38,8 % oppga bruk.

Blant personer med militært yrke (yrkeskategori 0) var det færrest medikamentbrukere (12,8 %). Arbeidstakere innen yrkeskategori 5 Salgs-, service- og omsorgsyrker hadde den høyeste andelen (35,7 %), etterfulgt av yrkeskategori 9 Yrker uten krav til utdanning (32,6 %).

Vi så på hvordan brukere av legemidler som svekker ferdigheter, årvåkenhet og yteevne fordelte seg på de ulike yrkeskategoriene. Samlet sett brukte 3,5 % av deltakerne slike medikamenter. Kvinner oppga mer bruk (5,3 %) enn menn (2,4 %). Avvikene fra gjennomsnittet mellom yrkeskategoriene var små (tab 2), men for fire av de fem legemiddelgruppene fremsto andelen noe større blant personer med jobb uten spesielle krav til utdanning (kategori 9). Det var størst andel brukere innen yrkeskategoriene 4 Kontor- og kundeserviceyrker, 5 Salg-, service- og omsorgsyrker og 9 Yrker uten krav til utdanning.

Tabell 2  Andel yrkesaktive (%) som bruker medikamenter som kan svekke ferdigheter, årvåkenhet og yteevne, etter yrkeskategori

Medikament (legemiddelgruppe)

Opioider

Antipsykotika

Anxiolytika

Hypnotika og sedativa

Antidepressiva

Bruker minst ett av medikamentene

Antall i gruppen

Yrkeskategori

0

Militært

0

0

0

0

0

0

78

1

Administrative ledere og politikere

0

0,2

0,7

0,4

1,2

2,0

3 196

2

Akademiske yrker

0,1

0,3

0,3

0,5

2,5

3,2

1 729

3

Yrker med kortere høyere universitetsutdanning og teknikere

0,1

0,7

0,6

0,5

2,3

3,4

4 273

4

Kontor- og kundeservicesyrker

0,1

0,6

0,9

0,7

3,2

4,4

2 611

5

Salgs- service- og omsorgsyrker

0,1

0,6

1,8

0,6

2,8

4,5

3 710

6

Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske

0

0,4

1,1

0,4

1,6

2,4

450

7

Håndverkere

0,1

0,5

0,6

0,3

1,9

2,5

1 810

8

Operatører i prosessindustri og serieproduksjon, og transportarbeidere

0,4

0,7

0,9

0,5

1,7

3,2

1 214

9

Yrker uten krav til utdanning

0,1

1,8

1,9

0,7

4,5

6,7

1 058

Alle

0,1

0,6

0,9

0,5

2,4

3,5

20 129

Vi analyserte hele materialet for å kontrollere om alder, kjønn eller yrke predikerte bruk av ulike legemidler. Bruken av medikamenter for hjerte og kretsløp, respirasjon og nervesystemet var signifikant forskjellig (p < 0,01) mellom yrkeskategorier på ettsiffernivå, etter kontroll for effekten av kjønn og alder. Vi lot denne analysen danne utgangspunktet for kategoriene på flersiffernivå i et forsøk på å finne forskjeller i medikamentbruk justert for kjønn og alder. Tabell 3 viser hvilke yrkeskategorier som hadde en signifikant høyere bruk av de aktuelle medikamentene. For eksempel fant vi at dette gjaldt kategori 5132 Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere, kategori 5139 Annet pleie- og omsorgspersonale, kategori 9132 Rengjøringspersonale i bedrifter med videre og kategori 9133 Kjøkken- og anretningsassistenter.

Tabell 3  Prosentandel medikamentbrukere som skiller seg ut med signifikant høyere bruk på ulike yrkeskategorisiffernivåer

Yrkeskategori

Siffernivå

Medikamentgrupper

1

2

3

4

Tittel

Bruk av legemiddel (%)

Hjerte og kretsløp

8

Operatører i prosessindustri og serieproduksjon

5,5

ATC-gruppe C

83

Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner

6,4

832

Motor- og sporvognførere

7,0

833

Operatører av andre mobile maskiner og liknende

6,6

Respirasjon

2

Akademiske yrker

8,0

ATC-gruppe R

22

Biologiske og medisinske yrker

10,7

222

Medisinske yrker

12,0

223

Spesialsykepleier og jordmødre

10,2

5

Salgs-, service- og omsorgsyrker

8,4

513

Pleie- og omsorgspersonale

8,9

5 131

Barne- og ungdomsarbeidere og liknende

11,5

9

Yrker uten krav til utdanning

7,1

Nervesystemet

5

Salgs- service- og omsorgsyrker

12,1

ATC-gruppe N

51

Yrker innen personlig tjenesteyting og sikkerhetsarbeid

12,7

512

Husholdnings- og restaurantpersonale

13,7

513

Pleie- og omsorgspersonale

13,3

5 132

Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere

15,0

5 139

Annet pleie- og omsorgspersonale

14,4

9

Yrker uten krav til utdanning

12,0

913

Rengjøring og annet husholdsarbeid i bedrifter og privathusholdninger

13,1

9 132

Rengjøringspersonale i bedrifter med videre

12,5

9 133

Kjøkken- og anretningsassistenter

14,9

Av de 929 yrkesutøverne i de 22 undersøkte yrkeskategoriene oppga likevel bare 29 personer (3,0 %) at de hadde brukt medikamenter som kan svekke årvåkenhet og yteevne. Det var en noe større andel sjåfører (5,7 %) som oppga slik bruk. Dette var noe høyere enn den gjennomsnittlige andelen i resten av studiepopulasjonen (3,5 %), men en khikvadrattest på denne observerte forskjellen ga ikke statistisk signifikans.

Diskusjon

På bakgrunn av data fra Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) søkte vi med denne studien å kaste lys over sammenhengen mellom medikamentbruk og nåværende yrke. Over 40 % av de yrkesaktive i vår studiepopulasjon oppga å ha brukt minst ett registrert legemiddel, naturpreparat eller kosttilskudd i løpet av en gitt dag mens andelen registrerte legemidler var i underkant av 30 %. I samsvar med flere andre studier fant vi at kvinner oppga høyere legemiddelbruk enn menn og at eldre hadde høyere forbruk enn yngre (12 – 14).

Bruk av legemidler varierer mellom ulike yrkesgrupper. Andre faktorer, som kjønn og alder, kan tenkes å forklare en del av denne variasjonen. Vi valgte derfor å kontrollere for kjønn, alder, yrkeskategori og interaksjonseffekter mellom kjønn og yrke, istedenfor å presentere separate analyser for kvinner og menn. Etter kontroll for disse faktorene var likevel bruken av medikamenter for hjerte og kretsløp, respirasjon og sentralnervesystemet signifikant forskjellig mellom yrkeskategoriene på ettsiffernivå. Man kan spekulere på om dette bunner i forskjeller i innhold og arbeidsoppgaver knyttet til de enkelte yrkene eller om individuelle forskjeller fører til valg av bestemte yrker, men uten at dette er forhold som kan avdekkes i vår studie. Vi har heller ingen opplysninger om eventuelt tidligere yrke. Yrkeskategori 9 som er yrker uten krav til spesiell utdanning, skilte seg generelt ut med et høyere antall legemiddelbrukere enn gjennomsnittet. Dette er i samsvar med en rekke undersøkelser som viser høyere forekomst av sykdom og helseplager i grupper med lavt utdanningsnivå (15).

Studien baserte seg på folks medikamentbruk slik de presenterer det i et skriftlig spørreskjema utfylt hjemme. Deltakerne kan av ulike grunner la være å oppgi helt nøyaktig bruksmønster. Dette kan enten skyldes forglemmelser eller at deltakerne ikke ønsket å oppgi alle legemidlene de brukte. Slik underrapportering kan særlig tenkes å gjøre seg gjeldende ved bruk av medikamenter som antidepressiver, anxiolytika og antipsykotika. Problemet ser imidlertid ut til å være mindre ved bruk av spørreskjema enn ved telefonintervju og i direkte kontakt med intervjuer (16).

Vi ønsket i denne studien å sette søkelyset spesielt på noen yrkeskategorier der utøvelsen av arbeidet stiller særlige krav til årvåkenhet, konsentrasjon og yteevne. Vi fant at bruken av risikomedikamenter i denne gruppen var på samme lave nivå (3,0 %) som for gjennomsnittet av studiepopulasjonen (3,5 %). Effekten de aktuelle legemidlene kan ha på for eksempel hukommelse og psykomotoriske prestasjoner er godt dokumentert i en rekke studier (1 – 9). Selv om det forekommer bruk av slike medikamenter blant utøvere av risikoyrker, trenger ikke dette å innebære en risiko i seg selv. Bruken kan foregå bevisst og være tilpasset arbeidssituasjonen, for eksempel med hensyn til tidspunkt for bruken i forhold til arbeidstiden. Det avgjørende er om brukeren tar medisinene på en forsvarlig måte med hensyn til dosering og halveringstid. Disse forholdene kan vi ikke avdekke nærmere i denne studien, og vi kan på grunnlag av våre data heller ikke avdekke om bruksmønsteret utgjør en risiko i forbindelse med selve utførelsen av yrket. Derimot har vi lagt et grunnlag som tilsvarende befolkningsundersøkelser kan ta utgangspunkt i.

Datainnsamlingen ble utført som en del av HUSK (Helseundersøkelsen i Hordaland “97 – ”99) i samarbeid med Statens helseundersøkelser. Ansvarlige for planlegging og koding av henholdsvis yrkes- og medikamentklassifiseringen var Bente Moen ved Seksjon for arbeidsmedisin, og Steinar Hunskår og Jørund Straand ved Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen. Vi takker NHOs Arbeidsmiljøfond (prosjekt 1639) for økonomisk støtte til prosjektet.

Anbefalte artikler