– Vet ikke hvordan de er omskåret

Eline Feiring Om forfatteren
Artikkel

Omskårne kvinner er en lite pålitelig kilde når man skal kartlegge omfanget av de ulike typene omskjæring. Én av fire kvinner oppgir feil type.

Det viser en svensk-sudansk undersøkelse Susan Elmusharaf og kolleger har gjort blant over 500 jenter og kvinner i Sudan. 255 jenter (deres foresatte) i alderen 4 – 9 år, og 282 kvinner i alderen 17 – 35 år ble spurt når de ble omskåret og i hvilken grad. Alle gjennomgikk deretter en gynekologisk undersøkelse.

Det finnes fire typer omskjæring, ifølge Verdens helseorganisasjons klassifiseringssystem; fra den enkleste type 1, som innebærer delvis fjerning av klitoris, til de alvorligste typene 3 og 4, som blant annet kan innebære fullstendig fjerning av klitoris og de indre kjønnsleppene, samt sammensying av de ytre kjønnsleppene.

I Elmusharafs studie, som er publisert i BMJ, viste det seg at én av fire jenter og kvinner rapporterte om en annen type omskjæring enn den de viste seg å ha gjennomgått. Mange som sa de hadde en type 1-omskjæring viste seg å ha type 2. 19 av kvinnene og 9 av jentene som sa de hadde type 1-omskjæring hadde faktisk en type 3. Det er denne typen som gir flest plager for kvinnene i etterkant. Av de 10 kvinnene som ikke visste hvilken grad av omskjæring de hadde gjennomgått, hadde sju type 3.

Forfatterne konkluderer med at selvrapportert grad av omskjæring er lite pålitelig, og at Verdens helseorganisasjons klassifiseringssystem er unøyaktig. Systemet fanger ikke alltid opp inngrepets alvorlighetsgrad. Blant annet er det en overlapping, anatomisk sett, mellom type 2 og type 3.

– Dette er det viktig å være klar over når man skal tolke tidligere studier eller gjennomføre nye. Kvinnene bør bes om å definere nærmere hva de mener, og bruk av bilder kan gjøre det lettere, skriver forfatterne.

Risikoen for å utvikle gynekologiske eller obstetriske komplikasjoner senere i livet øker med omskjæringens omfang. En studie fra Somalia viste at 39 % av infibulerte kvinner utviklet alvorlige, akutte komplikasjoner, ifølge en kronikk i Tidsskriftet fra februar i år.

Siri Vangen, postdoktor ved Folkehelseinstituttet og overlege ved Mor-barn-senteret ved Ullevål universitetssykehus, sier studien avdekker viktig informasjon om forekomsten av de forskjellige typene omskjæring.

– Studien underbygger tidligere indikasjoner på at i stedet for å etterkomme anbefalinger om å redusere omskjæringens omfang, fortsetter man som før men skifter navn på inngrepet fra infibulasjon til Sunna (type 1). Studien gir også viktige innspill til utvikling av et klassifikasjonssystem som kan avspeile omskjæringens alvorlighetsgrad på en bedre måte enn det gjeldende systemet til Verdens helseorganisasjon, sier Vangen til Tidsskriftet.

Les hele saken: www.tidsskriftet.no/11209

Anbefalte artikler