Mer rettferdig fordeling
Det er mange internasjonale grupper som med utgangspunkt i denne utviklingen har kommet med skarp kritikk av hvordan den rike del av verden svikter de fattige og hvordan dette vedlikeholder en ond sirkel av fattigdom og dårlig helse. Noen av disse gruppene, nemlig The Peoples Health Movement (www.phmovement.org), Medact (www.medact.org) og Global Equity Gauge Alliance www.hst.org.za/generic/27), har sammen gitt ut boken Global Health Watch 2005 – 2006 ((5). Her dokumenteres de alvorlige helsekonsekvensene vi nå ser på grunn av politiske feilprioriteringer både internasjonalt og innen enkelte land.
Boken er et alternativ til de årlige World Health Reports fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og har som ambisjon å bedre fattiges helse og levekår gjennom å påvirke politiske beslutninger og dokumentere både positive og negative helseeffekter av slike beslutninger. Folkehelsen påvirkes av beslutninger tatt av Verdens handelsorganisasjon (WTO) og av finansinstitusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, så vel som av beslutninger i FN og FN-organisasjoner som WHO og UNICEF. Det er også viktig å overvåke helseeffekter av prioriteringer som gjøres av bistandsorganisasjoner og andre viktige internasjonale aktører, som Det globale fondet for bekjempelse av AIDS, tuberkulose og malaria (GFATM) og Vaksinealliansen (GAVI). Sist, men ikke minst har politiske beslutninger tatt av enkeltland eller av grupper av land, slik som G8-gruppen, meget stor betydning.
Mange som er opptatt av bedre helse for fattige, så frem til G8-møtet i Storbritannia i 2005. Resultatet av møtet var skuffende (6), ettersom møtet førte til få tiltak med direkte betydning for bedring av helse og helsetjenester for de fattigste. Det var positivt at det ble lovet noe mer til bistand og gjeldssletting og at noen land (Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Italia) nå har som målsetting å øke bistanden til 0,7 % av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP), slik FN anbefaler. USA, som i 2003 bare brukte 0,15 % av sitt BNP på bistand (7), en nedgang fra 0,21 % i 1990, var dessverre ikke blant landene som gikk inn for et slikt mål. Det er fortsatt bare fem land; Norge, Sverige, Luxembourg, Nederland og Danmark, som bruker mer enn 0,7 % av sitt BNP på bistand (7).