Rikelig om flerlinger

Per E. Børdahl Om forfatteren
Artikkel

Blickstein, Issac

Keith, Louis G.

Multiple pregnancy

Epidemiology, gestation and perinatal outcome. 2. utg. 943 s, ill. London: Taylor & Francis, 2005. Pris GBP 75

ISBN 1-84214-239-9

De siste 20 år har man sett en epidemiliknende økning i forekomsten av flerlinger i de industrialiserte land. I Norge økte hyppigheten fra 1/102 i årene 1981 – 83 til 1/53 i 2001 – 02, viser tallene fra Medisinsk fødselsregister. Det vil si at i 1981 ble det født 479 tvillingpar i Norge, 21 år senere mer enn det dobbelte, 1 065. For trillinger var det årlige gjennomsnittet i slutten av 1950-årene seks, og så sent som i 1982 – 84 sju. Så kom stigningen: I 1989 – 91 var det årlig gjennomsnittlig 24 trillingfødsler, de siste årene igjen under 20.

En del av forklaringen er velkjent, assistert befruktning i ordets vide betydning. Men også eldre fødealder spiller stor rolle. I tillegg er det faktorer vi ikke kjenner; ikke all nedgangen i årene omkring 1970 lot seg forklare av lavere fødealder og paritet.

Dette er en del av bakteppet for den økende interessen for flerlinger. En annen er at tvillingfødselen fremdeles er en betydelig obstetrisk utfordring, der erfaring og håndlag er viktig. Dertil kommer utviklingen av ultralydteknologien med muligheten for å diagnostisere tidlig og dels behandle det sjeldne, men for sykelighet og dødelighet viktige tvilling-tvilling-transfusjonssyndromet. Ultralyd kan dessuten, utført ved 11. – 12. svangerskapsuke, påvise de monokoriale placentaer med stor sensitivitet og således bidra til mer rasjonell svangerskapskontroll.

Parallelt med økningen i antall flerlinger er det skjedd en voldsom utvidelse av antall sider i standardverkene. MacGillivray og medarbeideres klassiker fra 1975 var på 238 sider (1). Førsteutgaven av herværende bok, som kom i 1995, var på 700 sider, mens denne annenutgaven er på nærmere 1 000 sider.

Boken har fått en flott internasjonal mottakelse, og det er lett å slutte seg til godordene. Den gir informasjon og viten om epidemiologi, biologi, ultralydteknikker, svangerskapet, fødselen og forløsningsteknikker. Ikke nok med det, det er kapitler om barsel, barna, barndommen, familien, økonomi, etikk og jus. Kort sagt, alt. Eller nesten alt.

Det er en bok til å slå opp i, en bok til å lese enkeltkapitler i, men ikke en bok å lese. Det som er bokens styrke, blir dermed dens svakhet. Foruten hovedredaktørene finner man som kapittelforfattere mange av de internasjonale kapasiteter på forskjellige aspekter: Bryan, Campbell, Derom, Evans, Fisk, Rydhström, Taylor etc. samt mange flere. Med 161 (!) bidragsytere er man sikret stor viten og bredde, men også unødvendige gjentakelser og ujevn kvalitet.

Det man nå kunne ønske seg, er ikke en enda tykkere og mer faktafylt tredjeutgave, men en med en tilsvarende viten og økonomi i språkføringen som MacGillivray og medarbeidere hadde i 1975. Også de ville nok i dag være avhengige av flere medforfattere, men på under 500 sider måtte det kunne la seg gjøre å formidle det vi i dag har av tro og viten om et av naturens spennende påfunn: mer enn ett barn av gangen.

Innvendingene til tross, den bør anskaffes av sykehusbibliotekene. Den er dagens beste bud på en sammenfatning.

Anbefalte artikler