Klinisk kommunikasjon for spesielt interesserte

Per Stensland Om forfatteren
Artikkel

Macdonald, Elisabeth

Difficult conversations in medicine

231 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2004. Pris GBP 20

ISBN 0-19-852774-8

Engelsk medisin har vært gjennom flere sjokk der mangel på kommunikasjon mellom lege og pasient og mellom helsepersonell har bidratt til å tære på publikums tillit. Et sentralt eksempel er Bristol Royal Infirmary der en hjertekirurgisk avdeling for barn ga behandling av farlig dårlig kvalitet, og der legenes manglende evne til å kommunisere med hverandre og med barnas familier bidro sterkt til skandalens omfang.

Boken tar utgangspunkt i ett av flere initiativer for å bedre kommende legers ferdigheter i klinisk kommunikasjon i kjølvannet av disse hendelsene. Royal Society of Medicine anbefalte i 2001 et grunnpensum i klinisk kommunikasjon for engelske medisinstudier. Forfatterne sikter på å støtte dette initiativet og gi en praktisk introduksjon til noen prinsipper for bedret klinisk kommunikasjon.

Målgruppen er leger og andre helsearbeidere som kan trenge en introduksjon til emnet i de første årene de praktiserer.

De 16 kapitlene er skrevet av 11 bidragsytere. Kapitlene er oversiktlig redigert med sammendrag, introduksjon, tekst og konklusjon. I teksten finnes det uthevede pedagogiske, korte hovedbudskap for den som ønsker en rask oppdatering. De først omtalte temaene er prinsipper for god kommunikasjon, etiske perspektiver på kommunikasjon, pasientperspektiver og legeperspektiver på kommunikasjon, og så følger emner som spesielle pasienttypologier og pasientgrupper.

Isolert sett er det flere nyttige budskap som er samlet i hvert avsnitt. Det gis f.eks. kortfattet oversikt om viktige momenter til samtalen om en dårlig prognose. Her finnes nyttige påminnelser om å si «Unnskyld!» når det er grunn for det. Den unge legen finner et kapittel om å finne balansen mellom profesjonelt og privat liv som grunnlag for å kunne gå inn i krevende samtaler i legearbeidet. Ikke minst er det interessant å se hva engelske leger mener bør være pensum på området for medisinstudenter.

Men: En gjennomgående tråd er å finne frem til enkel og effektiv (lege-) kommunikasjon for kliniske problemer. Det er mer handlingsråd enn refleksjon. Forfatterne går lite inn på konsultasjonsmodeller eller teoretiske rammeverk for å vurdere klinisk kommunikasjon i enkeltsituasjoner i en større sammenheng. De drøfter i liten grad legens eget bidrag til å gjøre samtaler vanskelige. Inndelingen av stoffet fungerer dårlig, og det er vanskelig å se hvordan de enkelte emnene har blitt plassert der de presenteres. Jeg fant noen av kapitlene rotete og nærmest kjedelige.

Alt i alt er dette en bok av ujevn kvalitet. Det fines langt bedre innføringsbøker i klinisk kommunikasjon for studenter og unge leger. Den vil ha interesse for lærere i klinisk kommunikasjon som ønsker å oppdatere seg på engelsk undervisning i feltet.

Anbefalte artikler