Lite kunnskap om humant papillomvirus blant unge norske kvinner

Anita Øren, Finn Egil Skjeldestad Om forfatterne
Artikkel

Humant papillomvirus (HPV) kan forårsake livmorhalskreft og kjønnsvorter og er vanlig utbredt i den generelle befolkningen. Man antar at 2 – 20 % av verdens kvinner til enhver tid er smittet, og at minst 70 % av alle kvinner vil bli smittet med humant papillomvirus i løpet av sitt seksuelt aktive liv (1). De aller fleste kvinnene som blir smittet vil aldri merke noen symptomer eller få kliniske manifestasjoner.

Fra USA (2, 3) og Storbritannia (4, 5) er det vist at bare 13 – 37 % av ungdom og 30 % av kvinner 16 år eller eldre har hørt om humant papillomvirus. Kun 3 % av tyske kvinner som ble spurt i forbindelse med brystkreftscreening visste at viruset forårsaket livmorhalskreft (6). På Island assosierte 34 % av kvinnene humant papillomvirus med livmorhalskreft (7). Nesten alle (95 %) gutter og jenter i alderen 18 – 23 år i USA kjente til kjønnsvorter, men bare 4 % av guttene og 12 % av jentene visste at disse er forårsaket av humant papillomvirus (8). Fra Island er det rapportert at 22 % av unge kvinner visste at dette viruset kan forårsake kjønnsvorter (7).

I denne artikkelen beskrives kunnskap om humant papillomvirus i et utvalg av unge norske kvinner.

Materiale og metoder

Fra september 1998 til desember 2000 ble 898 kvinner i alderen 16 – 24 år inkludert i en studie om det naturlige forløpet av genitale infeksjoner med humant papillomvirus. Det var utarbeidet en brosjyre om studien. Kvinner i aktuelle aldersgruppe som oppsøkte legesentrene ble fortløpende invitert til å delta i hovedstudien. Ved oppstart av studien ble 323 av deltakerne ved åtte utvalgte legesentre spurt om å svare på et spørreskjema om kunnskap om smitteveier for og sykdommer assosiert med humant papillomvirus, hvor alle samtykket. Nær to tredeler av deltakerne i spørreskjemaundersøkelsen ble inkludert ved Studenthelsetjenesten i Trondheim (n = 118) og Studenthelsetjenesten i Oslo (n = 88). 222 deltakere svarte på spørreskjemaet samme dag som de ble inkludert i studien, mens 101 deltakere ble forespurt seks måneder etter inklusjonen.

Spørsmålene var i en prøveperiode blitt stilt til en tilfeldig utvalgt gruppe (n = 12) som ikke deltok i studien. Spørsmålene ble validert ved at respondentene ble etterintervjuet om forståelsen av spørsmålene. På dette grunnlaget ble de endelige spørsmålene utarbeidet.

Spørreskjemaene ble skannet og det ble laget en analysefil (SPSS versjon 13.0). Analysene er utført ved hjelp av khikvadrattest og logistisk regresjon.

Resultater

Gjennomsnittsalderen på de 323 kvinnene var 21 år (spredning 16 – 24 år), og 286 (89 %) var studenter. Alle hadde debutert seksuelt og tre av fire deltakere hadde fast partner.

De fleste respondentene svarte at de ikke hadde noen spesifikk kunnskap om HPV-assosierte sykdommer, mens 20 % (63/323) sa de hadde hørt om humant papillomvirus før denne studien. Det var noe mer kunnskap om at HPV-infeksjon var årsak til kjønnsvorter og livmorhalskreft enn at den ikke forårsaket infeksjon i urinveiene, kreft i lunger, bryst eller eggstokker (tab 1). Av dem som hadde hørt om humant papillomvirus svarte 92 % (58/63) riktig på tre eller flere av seks spørsmål som omfattet ulike sykdommer forårsaket av viruset. Blant dem som kjente til smitteveier for viruset, svarte de fleste at humant papillomvirus smitter ved seksuell aktivitet uten bruk av kondom, og at viruset ikke smitter via spytt (tab 2). Bare 30 % (19: 63) av deltakerne, som hadde hørt om viruset tidligere, svarte riktig på tre eller flere av seks spørsmål angående smitteveier.

Tabell 1  Prosentvis svarandel på spørsmålet «Hvilke sykdommer er forårsaket av humant papillomvirus?»

Sykdom

Riktig svar

Riktig (%)

Galt (%)

Vet ikke (%)

Infeksjon i urinveiene

Nei

14

1

85

Kreft i livmorhalsen

Ja

22

0

78

Lungekreft

Nei

22

0

78

Kjønnsvorter

Ja

17

3

80

Brystkreft

Nei

20

0

80

Kreft i eggstokkene

Nei

8

2

90

Tabell 2  Prosentvis svarandel på spørsmålet «Hvordan overføres humant papillomvirus?»

Sykdom

Riktig svar

Riktig (%)

Galt (%)

Vet ikke (%)

Hudkontakt

Ja

2

16

82

Sex uten kondom

Ja

21

1

78

Sex med kondom

Ja

1

17

82

Gjennom spytt

Nei

14

1

85

Stoffmisbruk/dele på sprøytespisser

Nei

7

3

90

Gjennom blod

Nei

4

5

91

Blant dem som kjente til humant papillomvirus før studien (63/323), svarte 75 % og 89 % av kvinnene rett på spørsmålene om at humant papillomvirus forårsaker henholdsvis kjønnsvorter og livmorhalskreft, mens 84 % og 92 % av respondentene svarte riktig på at viruset ikke forårsaket brystkreft eller lungekreft. Videre svarte 86 % av disse kvinnene riktig på spørsmålet om at viruset overføres ved seksuell aktivitet uten bruk av kondom.

De kvinnene som svarte riktig på spørsmål om at humant papillomvirus forårsaker både kjønnsvorter og livmorhalskreft (15 %, 49/323), ble vurdert til å ha høy kunnskap. Ingen av faktorene alder, graviditet, røykevaner, historie med kjønnssykdommer eller tidligere testing for Chlamydia predikerte sammenheng mellom høy og lav kunnskap om humant papillomvirus og sykdom. Totalt antall seksualpartnere eller antallet nye partnere siste seks måneder viste heller ingen sammenheng med kunnskapsnivå (data ikke vist).

Deltakerne ble bedt om å vurdere sannsynligheten for at de selv ville få Chlamydia, kjønnsvorter, livmorhalskreft, oppleve uønsket svangerskap eller ufruktbarhet (tab 3). Mindre enn 5 % mente det var sannsynlig. Halvparten av deltakerne trodde det var usannsynlig at de kom til å få livmorhalskreft eller oppleve ufruktbarhet, mens 80 – 90 % mente det var usannsynlig at de ville få kjønnsvorter, Chlamydia eller oppleve uønsket svangerskap.

Tabell 3  Egen vurdering av sannsynlighet for å pådra seg lidelser/tilstander i fremtiden

Kjønnsvorter (%)

Chlamydia (%)

Livmorhalskreft (%)

Ufruktbarhet (%)

Uønsket svangerskap (%)

Vet ikke

17

4

48

49

8

Helt usannsynlig

28

42

4

14

21

Lite sannsynlig

51

51

44

36

67

Sannsynlig

4

3

5

2

3

Totalt

100

100

100

100

100

Kvinnene ble også bedt om å rangere hvilken sykdom de var mest bekymret for å få av livmorhalskreft og kjønnsvorter. 69 % (223/323) av respondentene svarte livmorhalskreft og 1 % (4/323) kjønnsvorter, 21 % (67/323) var like engstelig for begge, mens 9 % (29/323) ikke var bekymret for noen av sykdommene.

Diskusjon

I denne studien ble unge, seksuelt aktive kvinner forespurt om deres kunnskap om humant papillomvirus. En femdel hadde hørt om viruset tidligere, og kunnskapen om hva det forårsaker av sykdommer og hvordan viruset smitter var relativt lav.

Lambert og medarbeidere (9) har vist at kunnskapen blant studenter økte betraktelig etter en kort opplæring. I vår studie ble noen av deltakerne med hensikt bedt om å svare på spørreskjemaet et halvt år inn i studien. Dette for å se om informasjonen gitt ut i forbindelse med oppstart økte deltakernes kunnskap. Det var noen flere (21 %, 46/222) ved studiens begynnelse enn etter seks måneder (17 %, 17/101) som sa de tidligere hadde hørt om humant papillomvirus. Dette tyder på at de som svarte på spørreskjemaet et halvt år inn i studien, ikke hadde tilegnet seg mer kunnskap enn de som svarte ved studiens begynnelse. Andre studier har også vist at kunnskapsnivået blant unge (2 – 4) og voksne kvinner (5) er relativt begrenset, dette til tross for at HPV-infeksjon er den mest utbredte seksuelt overførbare infeksjonen (1). Dataene i vår studie er samlet inn i tidsrommet 1998 til 2000, og det er mulig at kunnskapen blant norske kvinner har endret seg noe i løpet av de siste årene.

Tre av fire deltakere manglet kunnskap i forhold til samtlige 12 spørsmål angående hva humant papillomvirus forårsaker av sykdommer og hvordan viruset smitter. Kunnskapen blant kvinnene var ikke assosiert med røykevaner eller historie med kjønnssykdommer, slik som Waller og medarbeidere (5) fant. Derimot var det en positiv korrelasjon mellom kunnskap om hva humant papillomvirus medfører av sykdom og hvordan det smitter.

Det er kjent at humant papillomvirus er til stede i slimhinnen i vagina, cervix, og på huden rundt skjede- og analåpningen. Viruset smitter via hudkontakt, dermed forhindrer ikke kondom smitte ved seksuell aktivitet. Bare 3 % (2/63) av dem som tidligere hadde hørt om humant papillomvirus svarte at viruset smitter via hudkontakt og 8 % (5/63) svarte at viruset kan smitte ved kondombruk. Lav kunnskap og usikkerhet om smitteveier for viruset har også vært rapportert i andre studier (3, 5, 10). Humant papillomvirus er den kjønnssykdommen kvinner vet minst om (2, 3, 8). Kvinner, som ble bedt om å rangere de vanligste kjønnssykdommene, uttrykker en større redsel for å få hivinfeksjon (8), Chlamydia og gonoré (3) enn HPV-infeksjon.

Sannsynligheten for at man i løpet av livet vil oppleve livmorhalskreft, er ca. 1 % (11), kjønnsvorter 10 % (12), uønsket svangerskap som ender i svangerskapsavbrudd 29 % (13), primær infertilitet 3 % (14) eller for å få en chlamydiainfeksjon før fylte 25 år er 15 % (15). Mindre enn 5 % av kvinnene i vår studie mente det var sannsynlig at de ville pådra seg noen av disse tilstandene (tab 3). Dette tyder på at det er en betydelig forskjell mellom oppfatning om egen risiko og den reelle risikoen.

Deltakerne i vår studie mente de hadde liten risiko for å få livmorhalskreft, men var likevel engstelige for å få sykdommen. I en amerikansk studie ga de kvinnene som var mest engstelig for livmorhalskreft, også uttrykk for at de sannsynligvis kom til å få lidelsen (4). For kjønnssykdommer er det vist et godt samsvar mellom frykt og risikoforståelse (8, 16). Som publisert av Ramirez og medarbeidere (16), fant vi ingen sammenheng mellom kvinners frykt for å få seksuelt overførbare sykdommer og deres kunnskap om humant papillomvirus.

Det finnes ingen behandling for HPV-infeksjon, men en vaksine mot spesifikke HPV-typer som kan gi livmorhalskreft (17, 18) eller kjønnsvorter (18) er under utprøvning. Så langt har disse vaksinene vist seg å være svært effektive. For å få full effekt av vaksinen må unge kvinner og eventuelt menn vaksineres før de debuterer seksuelt, ideelt i en alder av 10 – 13 år (18). Fra juli 2005 har man innført selektiv tilbud om HPV-testing av alle kvinner som har persisterende lavgradige celleforandringer. Dette er gjort for å få kontroll med HPV-prøvetakingen, samtidig som man vil evaluere nytteeffekten av en slik praksis for å fange opp flest mulige behandlingstrengende celleforandringer. Derfor er det viktig å nå ut til både foreldre og den generelle befolkningen med informasjon om konsekvensene av en HPV-infeksjon, dette for å øke oppslutningen om utredning innenfor massescreeningprogrammet mot livmorhalskreft og for oppmøtet i et eventuelt fremtidig vaksinasjonsprogram.

Anbefalte artikler