Skyldes demens cerebrale mikroemboli?

Jan C. Frich Om forfatteren
Artikkel

Pasienter med demens har økt forekomst av spontane cerebrale mikroemboli.

Vaskulære risikofaktorer har betydning ved både Alzheimers sykdom og vaskulær demens, men patofysiologien er uklar. Det er kjent at cerebrale mikroemboli i tilknytning til åpen hjertekirurgi er assosiert med kognitiv svikt, men har slike emboli også betydning for utviklingen av demens?

170 pasienter i Manchester (85 med Alzheimers sykdom og 85 med vaskulær demens) ble sammenliknet med 150 kontrollpersoner (1). Forekomsten av spontane cerebrale emboli ble målt ved én times undersøkelse med transkranial doppler. Det ble påvist emboli hos 40 % av pasientene med Alzheimers sykdom og 37 % av pasientene med vaskulær demens mot henholdsvis 15 % og 14 % i kontrollgruppene. Oddsratio, justert for kardiovaskulære risikofaktorer, var 2,7 (95 % KI 1,2 – 6,2) for pasienter med Alzheimers sykdom og 5,4 (95 % KI 1,2 – 23,2) for pasienter med vaskulær demens.

– Emboli som påvises med transkranial doppler er så små at de ikke gir umiddelbare kliniske symptomer, men kan forårsake asymptomatiske hjerneinfarkter, sier professor David Russell ved Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet. Russell og medarbeidere var de første som viste at solide mikroemboli kunne påvises med transkranial doppler.

– Mulige kilder for spontane cerebrale mikroemboli er aterosklerose i halskar og aorta, patologiske hjerteklaffer, atrieflimmer og emboli shuntet gjennom hjertet fra venøs til arteriell sirkulasjon. Studien styrker ideen om at Alzheimers sykdom og vaskulær demens begge har en vaskulær etiologi. Resultatene fra studien bør etterprøves, helst prospektivt, for å avklare om pasienter med flest emboli utvikler kognitiv svikt raskere enn andre. Hvis dette viser seg å være tilfellet, kan det bli aktuelt å ta i bruk medikamenter som kan forhindre danningen av emboli, sier Russell.

Anbefalte artikler