Synspunkter på landsstyremøtet 2006

Artikkel

Vi har spurt noen av delegatene hva de synes om forskningsmeldingen Vind i seilene for medisinsk forskning og arbeidet for å bedre rammevilkårene for forskning, samt hva de synes om de nye lovene og resolusjonene om lokalsykehus, rus og interkommunalt legevaktssamarbeid.

Arve Kristiansen, Norsk overlegeforening

– Jeg har tro på forskningsmeldingen. Det er såpass mye midler avsatt regionalt at det er opptil oss å bruke dem. Utfordringen er at det er stort press på effektiviteten. Men kanskje man i perioder kan søke permisjon. All forskning trenger heller ikke å være doktorgradsarbeid. Noe av nøkkelen er også å jevnstille klinisk arbeid og forskning lønnsmessig. Det virker som om politikerne også er inne på det samme sporet, at man har samme mål og interesser for å gi forskningen et løft.

– Jeg er glad for at regionsutvalgene ble tatt inn i lovene. Men hvordan utvalgene fungerer varierer jo veldig, så det er en utfordring. Men det er liten risiko for at de blir nedlagt, nå som de er lagt inn i lovene. Jeg har inntrykk av at de tre temaene i resolusjonene er veldig «in» og vil få gehør. Når det gjelder interkommunalt legevaktsamarbeid, så har jeg inntrykk av at kommunene som før gikk imot slikt samarbeid, nå er mer åpne og ser at slike ordninger også kan gi bedre legetjenester.

Synnøve Bratlie, Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL)

– Det er en fin forskningsmelding, men den må følges opp med penger, med lønn. Nå er det biologene som tar mye av forskningen.

– PSL er godt fornøyd med de nye lovene. Jeg er også fornøyd med resolusjonen om lokalsykehus, men er opptatt av at PSL ikke må glemmes i behandlingskjeden. Som psykiater synes jeg rusresolusjonen er et viktig startgrunnlag for økt faglighet og kunnskap om rus. Men arbeidet må få følges av penger – ikke bare av at rusavhengige skal slippe egenandel, men også av at leger må få kompensasjon når disse ikke møter opp til timeavtalen.

Anne Grimstvedt Kvalvik, Norsk revmatologisk forening

– Tilrettelegging er viktig for å øke forskningsinnsatsen. Kanskje skal vi satse mer på forskning som utføres av erfarne klinikere, men hvor målet ikke er en doktorgrad? Her tror jeg også på en akademisering av arbeidet med kvalitetsutvikling.

– Det er viktig at vi tar vare på innsatsen som gjøres i de fagmedisinske foreningene og det er fint at vi formelt oppgraderer denne siden. Debatten om volum og kvalitet på lokalsykehus er komplisert, særlig med omsorgen for de kroniske tilstandene. Vi kan gjerne reise langt for å få utført en operasjon som kun skal gjøres en gang, men helst ikke hvis sykdommen krever jevnlig oppfølging. Vi må også lage ordninger som er akseptable for legevaktlegen og legens familie. Det betyr også at kvaliteten må ha et faglig nivå og en grad av service som er akseptabel for dagens samfunn.

Ingvald Vika, Rogaland legeforening

– Jeg stiller meg bak forslagene til tiltak. Særlig positivt er det at vi i dag fikk vite at regjeringen går inn for å støtte allmennmedisinsk forskning.

– Vi har stort sett vært enige om det meste når det gjelder de nye lovene. Det er viktig at det blir lagt vekt på den faglige delen. Resolusjonen om interkommunalt legevaktsamarbeid er viktig for rekrutteringen og for å bedre arbeidsvilkårene.

Einar Vie Sundal, Norsk medisinstudentforening

– Det er viktig at rekrutteringen til forskningen skjer fra bunnen av, og at de studentene som ønsker det, får muligheten. Man burde også se på stipendordninger slik at studenter kan slippe å jobbe ved siden av studiene. Grunnutdanningen må også løftes litt, selv om man satser på forskning. Det er tross alt klinikere som bruker resultatene.

– Norsk medisinstudentforening taper litt terreng i forhold til stemmer med den nye strukturen, men jeg er positiv til de nye lovene. Når det gjelder resolusjonen om rus, så håper jeg også at man kan styrke breddekompetansen på det temaet i grunnutdanningen.

Bodil Aasvang Olsen, Aust-Agder lægeforening

– Forskningsmeldingen er generelt god og veldig reflektert. Jeg tror det vil være mulig å få politisk støtte for det som foreslås.

– Det var positivt at regionsutvalgene ble lovfestet. Det var klokt å satse på både de geografiske og de faglige søylene. Resolusjonene gir klare, gode råd, og jeg har stor tro på at de vil bli lyttet til.

Lars R. Vasli, Norsk kirurgisk forening

– Vi må sørge for bedre ramme- og lønnsvilkår og styrke muligheten for å forske. Det er viktig å få et større antall doktorgrader, og i større grad få forskningen inn som en naturlig del av legetjenesten. Det er allerede stor aktivitet på dette feltet i de kirurgiske miljøene. Antallet vitenskapelige abstracts til høstmøtet har økt med 50 % de siste fem til seks årene.

– Norsk kirurgisk forening føler at vi allerede er tilpasset de nye lovene. Vi var bl.a. opptatt av autonomien, men jeg mener det ikke er grunn til å frykte for den. Jeg tror mye av skepsisen vil bli lite fremtredende når medlemmene ser hvordan det utvikler seg. Det å fremstå som en faglig forening blir viktigere og viktigere for å få gehør, både politisk og i forhold til allmennheten. Det gir legitimitet. Vi må vise at det er faglige ting vi er opptatt av. Lønnskamp må ikke komme frem som hovedbudskap fra et landsstyremøte.

Per Helge Måseide, Oslo legeforening

– Jeg synes vi burde sette større trykk på å få en god, dekkende forskningslovgivning. Legeforeningen må være tydelig når loven skal opp i Stortinget.

– Prosessen med nye lover har tatt vel mye tid, så det er viktig at vi nå fikk lagt den bak oss, slik at vi kan arbeide med spørsmål som ligger utenfor foreningen. Jeg var fornøyd med at rekkefølgen i formålsparagraf nr. 1 ikke ble endret til at det er viktigst å jobbe for medlemmenes egeninteresser. Jeg er ikke uenig i noen av resolusjonene, men resolusjoner er et noe svakt virkemiddel i en organisasjon. Men de kan være viktige for å få spredd informasjon om hva man mener.

Kristine Gaarder, Hedmark lægeforening

– Det er viktig at det satses på forskning. Det har vært en negativ trend i forhold til norske leger og forskning, og det er bra at man ønsker å sikre at yngre leger på universitetssykehusene kan få jobbe med doktorgrader.

Jeg er fornøyd med de nye lovene, og tror de vil styrke fagligheten. Det at regionsutvalgene nå er tatt inn i lovene, er en beskjed til disse om at de skal stå på for å utarbeide en god og funksjonell ordning. Resolusjonene gir signaler til mediene og samfunnet om hva vi er opptatt av.

Ole Edvard Strand, Allmennlegeforeningen

– Forskningsmeldingen representerer et viktig løft og en viktig satsning. Som allmennmedisiner er jeg ikke minst fornøyd med satsningen på allmennmedisinsk forskning og allmennmedisinske forskningsenheter.

– Det er godt endelig å være ferdig med diskusjonen omkring organisasjon og lovverk. Den økte satsingen på fagligheten er viktig. Når det gjelder resolusjoner, var det sett fra mitt ståsted viktig å få slått fast betydningen av lokalsykehusets breddekompetanse som en forutsetning for gode pasientforløp. Det er også viktig å understreke at oppretting av interkommunale legevaktsentraler ikke bare dreier seg om legenes arbeidsforhold, men også om styrking av det faglige legevaktstilbudet til befolkningen.

Gunnar Ramstad, Hordaland legeforening

– Dersom man ikke får gjort noe med lønnsforholdene for våre forskere, vil forskning alltid bli liggende i en bakevje. Det er ille at kolleger skal gå betydelig ned i lønn dersom de i en periode forlater klinikken for å gjøre viktig forskningsarbeide.

– Jeg tror vi har endt opp med lover og en organisasjonsstruktur som vi godt kan gå inn i de neste årene med. Debatten viste også at det var lite alvorlige motsetninger i landsstyret. Det avgjørende med resolusjonene blir, som alltid, den nitide oppfølging fra foreningen på alle plan.

Anbefalte artikler