Medikamentell behandling ved akutt hjertesvikt

Jon Henrik Laake Om forfatteren
Artikkel

I sin artikkel om behandling av akutt hjertesvikt i Tidsskriftet nr. 6/2006 omtaler Anders Hodt og medarbeidere nesiritide, en rekombinant B-type natriuretisk faktor (1). Jeg antar det er Tidsskriftets svært lange trykketid som er årsak til at forfatterne unnlater å omtale to publikasjoner som dokumenterer overdødelighet hos pasienter behandlet med nesiritide, antakelig pga. utvikling av akutt nyresvikt (2, 3).

Akutt nyresvikt er sterkt assosiert med overdødelighet etter akutt hjerteinfarkt og perkutan intervensjon (4). For å forebygge nyresvikt kan behandling av akutt hjertesvikt måtte innebære et kompromiss i forhold til «ideell» sviktbehandling. «Nyreprotektive» medikamenter finnes dessverre ikke. Man må derfor sørge for at pasientens oksygenering er optimal, og at hjerteminuttvolum og blodtrykk er tilstrekkelig for adekvat nyreperfusjon. Invasiv monitorering av hjerteminuttvolum, volumstatus og perifer motstand vil sammen med gjentatt ekkokardiografi lette behandling med vasoaktive medikamenter, inotrope medikamenter og væske.

Pasienter med akutt hjertesvikt er vanligvis ikke volumbelastet, men har heller sentralisert sirkulasjon og høy perifer motstand. Nitrater og forsiktig volumtilskudd (krystalloider) bør derfor være førstevalg og foretrekkes fremfor furosemid, som kan gi ytterligere væskeunderskudd og derved høyere perifer motstand (5). Behandling med nitroprussid er standardbehandling ved akutt alvorlig sirkulasjonssvikt i Rikshospitalets intensivavsnitt, og vår erfaring er at bivirkninger forekommer sjelden. Der man ikke oppnår tilfredsstillende sirkulasjon ved hjelp av nitrater, kan inotrope medikamenter være aktuelle. Anvendelse av betaadrenerge medikamenter og fosfodiesterasehemmere kan imidlertid lett komme i konflikt med ønsket om å avlaste hjertet. Hodt og medarbeidere omtaler nye inotrope medikamenter som er mangelfullt dokumentert. Dette gjelder også all annen behandling ved akutt alvorlig hjertesvikt. Som forfatterne antyder bør imidlertid ikke mangelfull dokumentasjon hindre enhver anvendelse, men snarere stimulere til nye studier.

Anbefalte artikler