Artikkel
Vegard Bruun Wyller skriver i Tidsskriftet nr. 7/2006 at målinger av autonom aktivitet er fraværende i norsk forskning (1) . Det stemmer nok ikke. Den slags målinger er i Norge mye brukt innen psykologisk og psykosomatisk forskning (2, 3) . Vår gruppe av gastroenterologer har, i samråd med psykologiprofessor Sven Svebak, i en lengre periode brukt respiratorisk sinusarytmi (RSA), dvs. mikrofluktuasjoner i hjertefrekvens, som mål for vagusnervefunksjon og strømledningsevne i hud (skin conductance) som mål for sympatikusfunksjon (2, 4). Dette er validerte og enkle tester for autonome variabler (3) . Vi har vist at lav vagustonus er relatert til dyspepsi, både hos pasienter med funksjonell dyspepsi og hos diabetikere med autonom nevropati (2, 4) .
Hypotesen er at n. vagus medierer reflekser som styrer viktige mage- og tarmfunksjoner. Ved svekket vagustonus forstyrres motiliteten, analogt med den forstyrrelsen man fikk hos pasienter som fikk utført kirurgisk, proksimal gastrisk vagotomi (5, 6) . Lav vagustonus er også en risikofaktor for koronar hjertesykdom og ulike former for svekket minne (7) .
Måling av autonome variabler er altså en etablert metode innen flere forskningsområder i Norge. Det er grunn til å applaudere for mer oppmerksomhet og økt forskning på området, noe som vil kunne utvikle teknikken videre og gi spennende resultater.