Utmerket lærebok i intensivmedisin

Hans Flaatten Om forfatteren
Artikkel

Larsson, Anders

Rubertsson, Sten

Intensivvård

696 s, tab, ill. Stockholm: Liber, 2005. Pris SEK 721

ISBN 91- 47 -05135- 3

Intensivmedisin, dette for mange lite presise og uklare fagområdet, men med kontaktflater mot de fleste kliniske disipliner, utvikler seg raskt – ikke minst når det gjelder ny kunnskap om patofysiologi, epidemiologi og nye dokumenterte behandlingsprinsipper. Det er derfor stor interesse knyttet til denne sist publiserte lærebok i skandinavisk språkdrakt.

Boken retter seg mot så vel medisinske studenter, intensivsykepleiere under og etter endt spesialutdanning og spesialistkandidater i anestesi og intensivmedisin. Andre leger som regelmessig har ansvar for eller er med på å behandle kritisk syke pasienter, slik som lungeleger, kardiologer etc., har også mye å hente her.

Den er utpreget tverrfaglig, med bidrag fra kirurg, nevrokirurg, lungelege, ineksjonsmedisiner, endokrinolog, nevrolog for å nevne noen. De fleste er imidlertid forankret i anestesi/intensivmedisin. Det er 57 forfattere fra tre nordiske land, både Island og Danmark er representert, men det store flertall er fra Sverige.

Innholdet er presentert i 57 kapitler, vanligvis skrevet av én forfatter. Kapitlene tar for seg basale forhold som celle- og molekylærbiologi med relevans til fagområdet, iskemi og reperfusjon, til rent klinisk rettede kapitler (de fleste) som behandling av ulike typer akutt organsvikt. Malen er den samme i hvert kapittel, og fremstillingen avsluttes med en kort sammenfatning (faktarute), og et lite antall nøkkelreferanser. Referansene er stort sett godt oppdatert, ofte med arbeider fra 2004. Fremstillingen er moderne, med gjennomtenkt bruk av fager og layout. Hvert kapittel er også usedvanlig godt illustrert, noe som øker både lesbarhet og forståelse.

Det er en vel gjennomtenkt, og godt dekkende lærebok, og det er vanskelig å finne mye å utsette på disponering av stoffet. Første kapittel om organisering av intensivmedisin kunne med fordel ha vært utvidet og kunne tatt opp f.eks. fysiske forhold på intensivavdelinger (areal, innredning, arkitektur, disponering av rom, hvor i sykehuset intensivavdelingen bør plasseres etc.) og litt mer om basisutstyr og utrustning. Jeg savner også en bedre gjennomgang av de ulike skåringsverktøy som brukes. Bl.a. er SOFA (sequential organ failure asessment) dårlig forklart, og i stedet dukker det opp andre definisjoner som ofte blir tilfeldige (s. 578 organsvikt ved sepsis). Dette blir imidlertid kun detaljer i en velsmidd helhet. Boken anbefales på det varmeste til alle som behandler kritisk syke.

Anbefalte artikler