Y-kromosomet gir kunnskap om menneskets opphav

Jens Bjørheim Om forfatteren
Artikkel

Y-kromosomet nedarves klonalt, men viser likevel stor variasjon i ulike populasjoner. Dette kan brukes til å studere menneskets utviklingshistorie.

X- og Y-kromosomene skilte lag for omkring 300 millioner år siden. Foto Science Photo Library/GV-Press

Y-kromosomet finnes kun hos menn. Det overkrysses ikke under kjønnscelledelingen og nedarves derfor klonalt. Sammen med utviklingen av gode bioteknologiske metoder har dette gjort det mulig å lage et verdensomspennende genealogisk tre, som bl.a. kan brukes til å studere mutasjonsfrekvensrate og sekvensforskjeller hos menn (1). På samme måte har mitokondrielt DNA gitt viktig informasjon om menneskets opphav og utbredelse gjennom kvinnelig nedarving.

I en studie fra USA har variasjon i Y-kromosomer fra treets 47 grener nå blitt studert (2). Det var spesielt fire områder i Y-kromosomet med stor grad av DNA-variasjon og som omfattet tusenvis av nukleotider. Mutasjonsraten i disse områdene ble utregnet på bakgrunn av kunnskap om hvor mange generasjoner som hadde gått siden kromosomene ble forskjellige. Dataene tyder på en høy mutasjonsrate, langt høyere enn i cellenes øvrige kromosomer.

Y-kromosomet viser større grad av variasjon enn mitokondrielt DNA og gir dermed mulighet for mer nøyaktige og nyanserte studier av menneskets utvikling. Ettersom «klonalt» DNA foreligger for begge kjønn, åpnes muligheten til å studere tilstedeværelse av ulike variasjoner hos menn og kvinner og til forskjellige tider.

Anbefalte artikler