Barns og unges helse – et felles ansvar!

Marte Walstad Om forfatteren
Artikkel

Undersøkelser viser at nesten halvparten av unge som rapporterer at de trenger hjelp med helseproblemer, likevel ikke søker hjelp. En hindring kan være høye egenandeler.

Marte Walstad

Legeforeningen har derfor foreslått at ungdom mellom 12 og 19 år skal slippe å betale egenandel når de oppsøker fastlege.

Barn og unge er oftest sunne og friske med pågangsmot, energi og livsglede. Samtidig må vi ikke glemme at et betydelig og økende antall barn og unge sliter med psykiske og fysiske helseproblemer. Blir disse usynliggjort, vil de unge og deres foreldre kunne gå glipp av målrettet forebygging og tidlig diagnose og behandling. Resultatet vil være økt sykdomsbelastning også senere i livet med redusert livskvalitet og økt bruk av helsevesenet.

Flere utviklingstrekk gir grunn til bekymring: Barn og unge har stadig færre voksne å støtte seg til, mange er fysisk inaktive, forventningspresset for å lykkes er høyt, mange erfarer helsetruende livshendelser som mobbing og vold, og mange opplever foreldres samlivsbrudd. Unges bruk av rusmidler som alkohol øker.

Som fastlege i Trondheim møter jeg mange barn og unge som sliter med psykiske plager. Jeg opplever at jeg kan gjøre mye for disse pasientene ved å avdekke hva slags problem dette er, tilby samtaler over tid og samarbeide med skole, helsestasjon, PPT- tjeneste og spesialisthelsetjeneste der det er nødvendig.

Tre forhold er sentrale for å styrke forebygging og behandling av barn og unge: at legenes kompetanse på barn og ungdom blir styrket etter kunnskapsbaserte prinsipper, at forebygging, diagnose og behandling tar utgangspunk i LEON-prinsippet og at organiseringen fremmer hensiktsmessige arenaer og god samhandling mellom faggrupper og mellom ulike behandlingsnivå.

Tall fra Statistisk sentralbyrå i 2003 viser at fastlegene er nøkkelpersonell i førstelinjen er med mer enn fire millioner kontakter med barn og unge. I førstelinjen har barns og unges helseproblemer andre uttrykksformer og krever kompetanse på behandlingsstrategier som ivaretar tidlige stadier i sykdomsforløpet.

I annenlinjetjenesten er barne- og ungdomspsykiaterne og barnelegene sentrale i arbeidet med barns og unges helse. Utfordringene er lange ventelister og ressursmangel. Det er derfor viktig at primærlegene kan behandle pasienter med milde og moderate plager, slik at spesialistbehandling blir gjort tilgjengelig for de sykeste. Det råder flere behandlingsideologier i spesialisthelsetjenesten og fortløpende evaluering må foretas for å finne de som har best effekt.

Legeforeningens statusrapport Mot i brystet … stål i ben og armer setter søkelyset på helsetjenester for ungdom og ungdomshelsens betydning for befolkningens fremtidige helse. I rapporten samt i flere ledere i Tidskriftet anbefales oppbygging av kompetansesentre knyttet til de allmennmedisinske instituttene, med en kjerne av forskere fra allmennmedisin, barne- og ungdomspsykiatri og pediatri. Disse sentrene må samtidig fungere som utviklings- og kunnskapsstøtte for andre berørte faggrupper.

Anbefalte artikler