Svenskenes oppsummering av dødshjelpdebatten

Henning Herrestad Om forfatteren
Artikkel

Westrin, Claes-Göran

Nilstun, Tore

Att få hjälp att dö – synsätt, erfarenheter, kritiska frågor

283 s, tab, ill. Lund: Studentlitteratur, 2005. Pris SEK 289

ISBN 91-44 -03562-4

Claes-Göran Westrin, psykiater og professor emeritus i sosialmedisin og Tore Nilstun, moralfilosof og professor i medisinsk etikk er ikke enige i om det er ønskelig å legalisere aktiv dødshjelp. Kanskje nettopp derfor er denne boken blitt så spennende. De to redaktørene har ønsket å gi leserne et grunnlag for selv å ta stilling til spørsmålet og har derfor fått spesialister på de fleste aktuelle områder i debatten til å skrive hver sine oversiktskapitler. Vi får en innføring i og status for smertelindring, sykdommer som rammer hjernen og nervesystemet, palliativ medisin, selvmordsforebygging, synet på døden og dødshjelpdebatten i det svenske samfunnet, religiøse, historiske og juridiske perspektiver på dødshjelp, status for livstestamenter samt aktiv dødshjelp sett i lys av menneskerettighetene og folkeretten. Til slutt presenteres korte, spissede innlegg fra sentrale debattanter samt Westrin og Nilstuns egne oppsummeringer og konklusjoner.

Det overrasker ikke at situasjonen i Sverige er svært lik den norske. Erland Aspelin redegjør for hvordan det å ta livet av et annet menneske – selv om dette mennesket ber om det og motivet er barmhjertighet – på samme måte som i Norge, blir bedømt som drap. Sverige har sin Sandsdalen-rettssak i «Hedebyfallet», der Berit Hedeby i 1979 ble dømt for drap etter å ha tilført sin mann som var nesten helt lam av multippel sklerose, en dødelig dose barbiturater og insulin. Men som ved tilsvarende saker i Norge, var straffeutmålingen langt lavere enn ved vanlig drap. Aspelins oppsummering av den senere rettsutviklingen er at lite er forandret, men at straffeutmålingen trolig ville vært enda mildere om Hedeby-saken hadde vært oppe til doms i dag. Boken som helhet gir ingen varsler om at svenskene er på vei mot nederlandske tilstander, men temaet aktiv dødshjelp engasjerer allikevel og drøftes med stor grundighet.

De ulike bidragene til boken gir økt forståelse for hvor mange ulike menneskeskjebner som aktualiserer spørsmålet om dødshjelp, og hvor mange ulike problemområder spørsmålet om legalisering reiser. Flere bidragsytere trekker egne, klare konklusjoner om hvorvidt aktiv dødshjelp bør legaliseres, men synspunktene er på et vis private. Ingen kommer med nye og vektige argumenter for sitt syn ut fra det fagstoffet de har redegjort for. Westrin og Nilstun gir selv en grundig oversikt over de ulike hensyn, men heller ikke fra dem vokser det frem noen overbevisende argumenter i den ene aller andre retningen. Westrin ønsker en legalisering under strenge vilkår – voktet av et medisinsk-etisk tribunal med lege, jurist og legrepresentant og med en rigorøs journalføring og nøye oppfølging i hvert enkelt tilfelle. Nilstun har kommet til at det eksisterende rettssystemet er det beste tribunal, at forbud og anmeldelse må bestå for å få sakene belyst av rettsvesenet, men at utvidet bruk av straffeutmålingsfrafall (svensk straffeftergift) bør gjøre det mulig å unnlate å idømme straff. Et slikt forslag har norske lovgivere nettopp gått imot (1).

I 2005 behandlet norske politikere spørsmålet om dødshjelp i forbindelse med straffelovsrevisjonen, og det var tverrpolitisk enighet om å opprettholde dagens forbud. Denne boken anfører grunner til at spørsmålet om legalisering av aktiv dødshjelp stadig er aktuelt i Sverige. Av samme grunner vil spørsmålet ganske sikkert dukke opp på nytt også her i Norge.

Birgitta Odén påpeker i sitt kapittel at lidelse ble oppfattet som en fortjenestefull delaktighet i Kristi lidelse og død. I dag ser vi lidelse kun som et meningsløst onde vi må forsøke å fjerne. På samme tid er det helt åpent om et tilbud om lindrende behandling noen gang vil dekke behovet hos en befolkning i tiltakende aldring. Dessuten har det som Westrin og Nilstun sier, funnet sted et paradigmeskifte ved at «fruktan för döden har ersatts av fruktan för döendet». Redselen for lidelse og ubehag under dødsprosessen vil vedlikeholde en etterspørsel etter dødshjelp også i Norge. Det er derfor god grunn til å sette seg inn i alle sidene ved problematikken, og da er denne boken til god hjelp.

Anbefalte artikler