Multimedisinering av eldre

Jørund Straand Om forfatteren
Artikkel

Kragh, Annika

Äldres läkemedelsbehandling

Orsaker och risker vid multimedicinering. 278 s, ill. Lund: Studentlitteratur, 2005. Pris SEK 278

ISBN 91- 44-03906 -9

Frem til år 2050 kan vi i de nordiske land forvente en fordobling av befolkningen eldre enn 80 år. For helsevesenet er det av særlig betydning at antall gamle med mange behandlingskrevende sykdommer vil øke så sterkt. Hos stadig flere vil det isolert sett foreligge gyldige behandlingsindikasjoner for bruk av både ti og 15 – eller flere – daglige legemidler. Det burde ikke være spesielt dristig å spå at denne utviklingen vil medføre at medaljens bakside, de negative effektene av moderne legemiddelbehandling, kommer til å bli mer åpenbar. Mange flere multisyke gamle vil komme i faresonen for at legemidlene vil påføre dem redusert livskvalitet, økt sykelighet eller fremskynde døden.

Den kliniske generalistens utfordrende oppgave med å foreta individuelle, brede vurderinger, balansere gevinster og risker samt skreddersy behandlingen for den enkelte, vil bety mer og mer for helsevesenets kvalitet. Fordi effekten av samtidig bruk av mange legemidler ikke er systematisk undersøkt hos gamle mennesker med sviktende organsystemer, vil klinikeren derfor bare i begrenset grad få hjelp av metaanalyser og Cochrane-rapporter. Men denne boken kan være til litt hjelp. Forfatterne av boken er fra Skåneregionens ekspertgruppe for legemidler og eldre, og redaktør er geriateren Annika Kragh. Boken belyser årsaker og risikoer knyttet til multimedisinering av gamle, enten det er i sykehjemssektoren eller i åpen omsorg. Målgruppen er i første rekke leger, men også sykepleiere og farmasøyter med tilknytning til primærhelsetjenesten. Eldres legemiddelbehandling drøftes i til sammen ti kapitler.

Her gis generell bakgrunn, aldringsprosessens betydning for endret medikamenteffekt, årsaker til og farer ved polyfarmasi, vanlige helseproblemer hos eldre der legemiddelbehandling både kan være årsak til eller forverre plagene, og om legemiddelbehandling i forhold til kognitiv svikt. Forebygging med legemidler blir også drøftet kritisk i et eget kapittel. Boken ender med to kapitler om hvordan legens kliniske arbeid og tverrfaglig samarbeid kan styrkes og organiseres for å bedre kvalitet og økt pasientsikkerhet. De fleste kapitlene har illustrerende kasuistikker, og hvert kapittel avsluttes med en litteraturliste. Det finnes også et stikkordregister.

Boken representerer et viktig nybrottsarbeid. De fleste vil finne mange gode tips og råd her. Når jeg likevel konkluderer med å være litt reservert i forhold til å anbefale boken for norske lesere, skyldes dette dens styrke på hjemmebane. Boken er nemlig skreddersydd for svenske forhold. For eksempel omtales legemidlene mange steder bare ved sitt svenske handelsnavn, som ofte er helt forskjellig fra tilsvarende navn i Norge. For det andre er vårt helsevesen og vår eldreomsorg organisert ganske ulikt det svenske.

Aller helst skulle jeg ønske meg en norsk utgave av boken, spesifikk for norske forhold.

Anbefalte artikler