Intraperitoneal kjemoterapi ved ovarialkreft

Michael Bretthauer Om forfatteren
Artikkel

Peritoneal applisering av cytostatika mot langtkommen ovarialkreft forlenger levetiden, men gir mer bivirkninger enn intravenøs behandling.

De fleste kvinner med ovarialkreft har avansert sykdom ved diagnosetidspunktet, og femårsoverlevelsen er lav (ca. 40 %). I en ny studie er konvensjonell intravenøs kjemoterapi sammenliknet med kombinert intraperitoneal kjemoterapi (paklitaxel-cisplatin i begge grupper) for avansert ovarialkreft (stadium III) (1).

429 pasienter ble randomisert til en av de to behandlingsgruppene. Median progredieringsfri overlevelse var 24 måneder i gruppen som fikk intraperitoneal kjemoterapi mot 18 måneder blant dem som fikk intravenøs behandling (p = 0,05). Median totaloverlevelse var henholdsvis 66 mot 50 måneder (p = 0,03). Signifikant flere pasienter som fikk intraperitoneal behandling hadde bivirkninger under behandlingen (smerter, tretthet, gastrointestinal toksisitet), men ikke etter ett år.

– Nylig er det publisert en Cochrane-analyse med 1 819 pasienter, som også viser at intraperitoneal kjemoterapi gir en overlevelsesgevinst, sier assisterende avdelingsoverlege Roald Ekanger ved Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland Universitetssjukehus. – Den økte toksisiteten må tas alvorlig, spesielt tarmskadene som kan oppstå som følge av den intraperitoneale appliseringen. Det er imidlertid grunn til å tro at komplikasjonene kan reduseres ved økende erfaring og forbedret utstyr.

Intraperitoneal kjemoterapi medfører også en rekke praktiske problemer. En omlegging til intraperitoneal behandling får derfor betydelige konsekvenser for organiseringen av behandlingstilbudet. På bakgrunn av disse rapportene bør likevel også norske fagmiljøer vurdere om intraperitoneal kjemoterapi kan være et aktuelt behandlingsalternativ for selekterte pasientgrupper, sier Ekanger.

Anbefalte artikler