Artikkel
Dokumentasjonen på klinisk effekt og sikkerhet ved legemidler brukt til barn er mangelfull. Dag Bratlid gjør i Tidsskriftet nr. 23/2005 leserne oppmerksomme på dette og på det arbeidet som nå gjøres for å forbedre det (1) . Artikkelen er prisverdig, fordi den setter søkelys på et viktig problem, men den var så kortfattet at den utelot informasjon som er nødvendig for å få ordenlig innsikt i problemstillingene.
Vi mener derfor at det er viktig å påpeke en feil i Bratlids artikkel. I tabell 1 over medikamenter «brukt ulisensiert til barn» er blant annet «Sumatriptan (Imigran) ved migrene hos barn 12 – 17 år» nevnt. Imigran nesespray er imidlertid godkjent for ungdom i alderen 12 – 17 år. Effekten av denne doseringsformen hos denne aldersgruppen er følgelig også dokumentert i dobbeltblinde, placebokontrollerte studier (2) . Videre ønsker vi å presisere nærmere det som nevnes om bruk av remifentanyl (Ultiva) til barn. Bratlid skriver at høyere dosering er nødvendig ved bruk av dette midlet til smertebehandling av nyfødte (1) . Vi har fått et par henvendelser angående dette, der det påpekes at dette kan misoppfattes. Ultiva er et sterktvirkende analgetikum/sedativ som brukes i forbindelse med intuberte barn i narkose/sedasjon. Man bruker ikke Ultiva postoperativt til nyfødte, kun i korte perioder inntil annen smertebehandling er satt i verk. Og det er korrekt at når Ultiva brukes ved anestesi hos nyfødte, trengs en annen dosering (3) . For øvrig ros til Bratlid for at han setter søkelyset på et undervurdert klinisk problem.