Reiters syndrom er på vei ut

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Eponymet Reiters syndrom brukes stadig sjeldnere i den internasjonale faglitteraturen, blant annet fordi eponymets opphavsmann var en fremstående nazist.

Reiters syndrom er en form for reaktiv artritt. Det har sitt navn etter den tyske bakteriologen Hans Reiter (1881 – 1969), som beskrev triaden uretritt, konjunktivitt og artritt i 1916. Termen reaktiv artritt ble introdusert i 1969 for å favne hele spekteret av infeksjonsutløste artritter. Det ble foreslått at eponymet Reiters syndrom skulle forbeholdes den klassiske triaden, men særlig i USA brukes fremdeles Reiters syndrom som synonym for reaktiv artritt (1).

Hans Reiter var et høytstående medlem av det tyske nazipartiet og gjorde seg skyldig i alvorlige krigsforbrytelser under den annen verdenskrig (2). I flere år har det vært drøftet om man skal slutte å bruke eponymet på grunn av dette. I 2003 bestemte en rekke redaktører av revmatologiske tidsskrifter at de ikke lenger ville bruke det.

I en artikkel i Journal of the American Academy of Dermatology har to amerikanske forskere gjennomgått Medline-indekserte artikler for perioden 1998 – 2003 (2). De fant eponymet 539 ganger i engelskspråklige artikler. Resultatene viste at eponymet ble sjeldnere brukt i 2003 i forhold til i 1998, det ble mindre anvendt i tidsskrifter med høy impaktfaktor, mens USA-baserte forfattere brukte det oftere enn forfattere i Europa.

I tillegg til de etiske argumentene er det to andre grunner til at eponymet ikke bør anvendes i klinisk praksis. Den første er nosologisk, idet «reaktiv artritt» er mer egnet. Den andre grunnen er historisk: Syndromet var allerede beskrevet både før og samtidig med Reiters observasjon.

På samme vis er det foreslått at eponymet Hallervorden-Spatz’ sykdom bør gå ut av bruk. Denne nevrodegenerative lidelsen er oppkalt etter de tyske legene Julius Hallervorden (1882 – 1965) og Hugo Spatz (1888 – 1969).

Anbefalte artikler