Øre-nese-halssykdommer

Jubileumsnummer
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    I øre-nese-hals-faget inngår en rekke av sykdommene i hode-hals-området. Det omfatter medisinsk eller kirurgisk behandling av pasienter i alle aldersgrupper. Kreftsykdommer, traumatologi sammen med kirurgisk behandling av sykdommer i skjoldkjertelen hører med i faget. Sykdom i området vil ofte ramme sansefunksjoner og påvirke evnen til å puste, snakke og svelge. Slik vil øre-nese-hals- sykdommer påvirke måten vi fungerer på og fremstår som individer. Livskvaliteten forringes lett dersom varig nedsatt funksjon oppstår.

    Det er en tendens til subspesialisering. I denne sammenheng er det viktig at bred kompetanse innen diagnostikk opprettholdes av hver enkelt spesialist og at store kontaktflater med andre spesialiteter ivaretas.

    Hørsel og ører

    Hørsel og ører

    I behandlingen av akutt otitt har det vært lagt vekt på en restriktiv holdning til bruk av antibiotika, dersom pasienten ikke er systemisk påvirket av sykdommen. På den annen side har man gått inn for å kontrollere at akutte otitter går tilbake ut fra en forståelse av betennelsestilstander i mellomøret som et kontinuum med mulighet for overgang til kroniske tilstander. Bedret omsorg for barn med sekretorisk otitt har ført til at antallet pasienter som senere trenger mer omfattende tympanoplastikk, har vært avtakende. Innvandrere fra land uten utbygd helsetjeneste utgjør nå en relativt stor andel pasienter i denne kategorien.

    Oppdagelse av otoakustiske emisjoner og videreutvikling av hjernestammeresponsaudiometri gir grunnlag for å undersøke hørsel hos nyfødte. Arbeid med å innføre hørselsscreening av alle nyfødte pågår. Døvhet og alvorlig tunghørthet blir funnet hos ca. 60 nyfødte per år i Norge. Tidlig habilitering har ikke vært mulig fordi diagnosen er blitt stilt for sent. Utvikling av digitale høreapparater har forbedret hjelpen til alle som har en nyttbar hørselsrest. Hos døve og pasienter med små hørselsrester gir kokleært implantat mulighet for å fungere som tunghørt.

    Audiologien beskjeftiget seg tidligere i hovedsak med selve øret og hørselsnerven. Sykdom knyttet til funksjonen i de sentrale hørselsbaner har nå fått mer oppmerksomhet. Obskur auditiv dysfunksjon er en subjektiv vanske med å forstå tale i bakgrunnsstøy hos individer som har normal høreterskel og normal taleaudiometri. Tilstanden forekommer hos opptil 5 % av pasienter som har hørselsproblemer.

    Nese og bihuler

    Nese og bihuler

    I løpet av de siste 20 år har funksjonell endoskopisk nese- og bihulekirurgi overtatt som kirurgisk metode ved benigne sykdommer. Grunnlaget for denne utviklingen har vært utvikling av fiberoptiske instrumenter sammen med forståelse av betydningen av å gjenopprette normal mukociliær transport for å oppnå helbredelse. Erfaringer fra endoskopisk kirurgi i nese og bihuler er videreført slik at behandling av lekkasje av cerebrospinalvæske til nese og bihuler, hypofysektomi via transsfenoidal endoskopisk tilgang og dekompresjon av orbita ved alvorlig exophthalmus er mulig.

    Mens man tidligere anså nesepolypper som en sykdom i seg selv, blir dette nå ansett å være en del av en utbredt rhinosinusitt, med en økende erkjennelse av at de nedre luftveier ofte er berørt av den samme betennelsesprosessen. Prevalensen av hyperplastisk rhinosinusitt med nesepolypper er betydelig, og man må erkjenne at tilstanden ofte ikke lar seg behandle kirurgisk med varig resultat. Det er derfor en utfordring å finne frem til patogenetiske mekanismer, og med det som utgangspunkt utvikle effektiv medisinsk behandling.

    For øre-nese-hals-faget som helhet har utviklingen innen bildediagnostikk vært av uvurderlig betydning. Det er nå mulig å planlegge kirurgiske inngrep ut fra detaljerte anatomiske kunnskaper som tidligere ikke var tilgjengelig. Man kan for eksempel ved operasjon i bihuler og skallebasis benytte stereotaktisk dataassistert navigasjon med direkte sammenlikning av bildeinformasjon med pasienten på operasjonsbordet.

    Munnhule, svelg og strupe

    Munnhule, svelg og strupe

    Tonsillektomi og adenotomi utgjør et betydelig operasjonsvolum, til tross for at insidensen av disse inngrep i Norge er blant de laveste i land med godt utbygd helsevesen. Etter en periode med betydelig motstand mot å operere har kliniske studier vist at disse inngrepene har stor betydning for normal utvikling og livskvalitet når indikasjoner som øvre luftveisobstruksjon og infeksjoner er oppfylt. Vaksinering mot Haemophilus influenzae serotype b fra 1992 har ført til et dramatisk fall i forekomsten av epiglottitt hos barn.

    Utredning og behandling av søvnapné og snorking har hatt en nærmest eksplosiv utvikling. I mediene har søvnrelaterte sykdommer i urimelig grad vært eksponert som en særlig viktig del av øre-nese-hals-faget. Det er ikke tilfellet.

    Kreft i hode-hals-området

    Kreft i hode-hals-området

    Kreftsykdommer i hode-hals-området omfatter ca. 5 % av alle nye krefttilfeller. Insidensen er økende for plateepitelkarsinomer i munnhule, tunge, svelg og strupe, mens andre lokalisasjoner har stabil forekomst. Forekomsten av leppekreft er avtakende. Behandlingen er ofte en kombinasjon av operasjon og bestråling som strekker seg over lang tid. Det primære målet er å oppnå lokal kontroll og kontroll over eventuell spredning til regionale lymfeknuter på halsen. Femårsoverlevelsen ved de store gruppene av hode-hals-kreft er i liten grad blitt bedret over de siste tiårene. Tillegg av kjemoterapi og endret fraksjonering av strålebehandlingen kan være en mulig vei for å bedre behandlingsresultatene.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media