Status i dag
I 2005 var det registrert 212 spesialister i lungesykdommer, hvorav 160 yrkesaktive under 70 år. Kvinneandelen økte fra 6 % i 1982 til 20 % i 2005. En stor kohort lungespesialister er nå 55 – 64 år og nærmer seg pensjonsalderen. I 1995 – 2004 ble gjennomsnittlig 4,7 lungespesialister utdannet og 2,1 overført fra utlandet per år, mot et anslått årlig utdanningsbehov på 13 – 15. Følgelig er det gode muligheter for dem som vil satse på lungemedisin. Lungemedisin er et fag som også er egnet for privat praksis. I 2004 var det 15 praktiserende lungespesialister.
Lungefaget har vokst i bredde og volum. Akuttbehandlingen har økt, og lungeleger har tatt opp respiratorbehandling og ikke-invasiv ventilasjon ved obstruktive lungesykdommer. Flere steder driver lungeleger med hjemmerespiratorbehandling, for eksempel hos pasienter med nevromuskulære sykdommer. Noen lungeleger utreder allergi og driver allergivaksinasjon ved uttalt insekt- eller pollenallergi.
Insidensen av lungekreft har økt betydelig, mens femårsoverlevelsen er nærmest uendret fra 1960. Kreftutredning med fiberbronkoskop ble vanlig fra midten av 1970-tallet, mens man tidligere kun benyttet stive bronkoskop. Moderne CT er uunnværlig i lungemedisinsk diagnostikk, f.eks. til stadieinndeling ved lungekreft og diagnostikk ved interstitielle lungesykdommer og lungeembolisme. Tuberkulose representerer nå en liten del av aktiviteten, men det finnes fortsatt verdifull kompetanse i fagmiljøet.
Omkring 1980 var innleggelse for akutt astmaanfall vanlig, og for noen krevdes intubasjon og respiratorbehandling. Etter introduksjonen av inhalasjonssteroider og bedret pasientopplæring har antall innleggelser for akutt astma falt dramatisk, og de fleste astmapasienter håndteres i dag av primærleger.
Mange respirasjonsfysiologiske undersøkelser gjøres nå i allmennpraksis, men var tidlig i 1970-årene kun tilgjengelig ved de største sykehusene. Dette har muliggjort tidligere diagnostikk ved astma og kronisk obstruktiv lungesykdom.
Obstruktivt søvnapnésyndrom er en «ny sykdom» som ble kjent etter 1980 og affiserer omkring 1 % av befolkningen, eller 2 – 4 % av middelaldrende menn. Tilstanden behandles effektivt med nattlig kontinuerlig overtrykk (CPAP), som tilpasses av lungeleger og øre-nese-hals-leger over hele landet.
Lungeleger samarbeider særlig med radiologer, thoraxkirurger, onkologer, infeksjonsmedisinere, intensivmedisinere, kardiologer, øre-nese-hals-leger og yrkesmedisinere. Mange lungeavdelinger har tradisjonelt utført egne røntgenundersøkelser og diagnostiske prosedyrer som finnålsaspirasjon og prøvetaking under gjennomlysning eller ultralyd. Noen utfører også diagnostisk torakoskopi.
I mange yrker kan eksponering overfor røyk og gasser bidra til utvikling av astma, kronisk obstruktiv lungesykdom, lungekreft, mesoteliom eller interstitielle lungesykdommer. Eksponering står sentralt ved yrkessykdommene, som følgelig er forebyggbare. Prevensjon er også høyst relevant for andre lungesykdommer, f.eks. tiltak mot tobakksrøyking eller smitte. Lungemedisinske vurderinger er ofte relevante ved vurdering av søknader om trygd eller erstatning fra forsikringsselskaper.
Forskningsaktiviteten i norsk lungemedisin har økt betydelig, og omkring 40 kandidater har disputert etter 1981. Spesielt har forskningsaktiviteten vært stor innen epidemiologi i Bergen. I 2003 hadde 15 % av yrkesaktive spesialister i lungemedisin doktorgrad, mot gjennomsnittlig 23 % i indremedisin.