Ernæring
I 1950-årene var hjerte- og karsykdommer blitt det viktigste helseproblem i den vestlige verden. Forbruket av mettede fettsyreholdige matvarer ble fastslått å være årsaken. Å få det vridd over på umettet fett ble en sentral oppgave. Men matvarer med slike fettstoffer var ikke populære, og han fikk den ideen at tilskudd av konsentrerte, umettede fettsyrer kunne løse problemet. Linolensyren i linolje, en omega-3-syre, fanget hans interesse, spesielt fordi den er essensiell og dermed et vitamin. Derfor satset han på raffinering av linolje som kosttilskudd.
Arvid Hellem hadde utarbeidet en metode til å måle blodplatenes klebrighet, en viktig egenskap i trombedanningen og aterogenesen. En assistent fant at den viste unormalt høye verdier hos trombosetruede pasienter, og testing av slike pasienter viste at linoljen senket klebrigheten. Dermed var ikke veien lang til å lansere linolje (Aurol) til bruk for risikopersoner.
Men laboratorieresultatene kunne ikke reproduseres. Dermed sprakk grunnlaget for teorien, og hans forsøk ble omtalt som linoljeskandalen, noe som gikk hardt inn på ham. Det han med rette kan kritiseres for, er at han ikke var tilstrekkelig påpasselig med å kreve kontroll av de anvendte metodene. Hittil hadde alt gått på skinner, men at det ikke ble foretatt undersøkelser av reproduserbarhet og nøyaktighet, eller innslag av blindprøver, ble skjebnesvangert. Som vi nå vet, var ideen riktig. Det var synd at han ikke fikk oppleve dette før han gikk bort – bekreftelsen var like om hjørnet. Mens det rystet hans rykte her hjemme, fikk det ingen konsekvenser i utlandet etter at bakgrunnen ble kjent.
Mens Hellems metode i denne sammenheng førte til et høyst beklagelig resultat, gav den helt skjellsettende resultater for oppdagelsen av faktor R (5). Den ble helt overraskende funnet å være adenosindifosfat (ADP) av Anne Gaarder og medarbeidere ved Biokjemisk institutt, Universitetet i Oslo (6). ADP er den viktigste fysiologiske klumpingsfaktor, og dermed helt sentral både i hemostasen og i trombosedanningen. Dette var like sensasjonelt som oppdagelsen av koagulasjonsfaktorene, og gruppen kom på ny i fokus internasjonalt.