Patogenese
Årsaken til subjektiv tinnitus kan finnes i hele hørselssystemet, fra for eksempel vokspropp i ytre øregang, via mellomøre og cochlea til hørselsnerven, de sentrale hørselsbaner og auditiv hjernebark. Patologisk øresus må gjøres til gjenstand for nødvendig undersøkelse hos øre-nese-hals-lege. Øresus hos tunghørte pasienter blir ofte lindret ved bruk av høreapparat, ved at forsterkning av lyd fra omgivelsene maskerer susen.
To teoretiske modeller har vært fremtredende for forståelsen av tinnitus oppstått i cochlea og sentrale hørselsbaner.
Den psykoakustiske modellen tar utgangspunkt i at det finnes en «tinnitusgenerator» i hørselssystemet, f.eks. i cochlea eller i de sentrale hørselsbaner (1). Signalene fra generatoren ledes videre i de sentrale hørselsbaner til auditiv hjernebark. I en slik forståelse har karakteristika som tinnitus’ tonehøyde, hørestyrke og mulighet for maskering ved tilføring av lyd utenfra stått sentralt.
Den nevrofysiologiske modellen bygger på at lyd påvirker de ytre og indre hårceller i cochlea og deres nervefibrer på en ubalansert måte. Hørselsinntrykk bearbeides deretter på en abnorm måte på veien fra hjernestammen til hjernebarken (1) – (3). Hørselssystemet har en høy grad av nevronal plastisitet som kan føre til forsterkning av akustiske signaler som deretter erkjennes som tinnitus. Studier av tinnituspasienter ved hjelp av positronemisjonstomografi har vist hvordan øresus fører til endret blodgjennomstrømning i deler av tinninglappen (4). Denne endringen i stoffskiftet er forskjellig fra det som skjer ved lydstimulering. Oppfatningen er at ikke-auditive deler av sentralnervesystemet deltar i persepsjonen av det sensoriske inntrykk av tinnitus. Emosjonelle fortolkninger av tinnitus i det limbiske system og reaksjoner i det autonome nervesystem er ansett å være viktig for den belastning som tinnitus fører til (1) – (3). Klinisk erfaring har vist hvordan et cerebrovaskulært insult utenfor de sentrale hørselsbaner kan få langvarig øresus til å opphøre (5). Det har vært postulert at den individuelle sjenanse av tinnitus oppstår ved at auditive signaler utløser en ond sirkel av nye impulser som oppleves som en «auditiv smerte». Denne anses å være analog til nevropatiske smertetilstander hvor smerten oppstår i selve sentralnervesystemet (6).
Det er i liten grad samsvar mellom tinnitus’ psykoakustiske kjennetegn, spesielt hørestyrke, og pasientens opplevde forringelse av livskvalitet som går ut over daglige aktiviteter som arbeidsevne, konsentrasjon, sosiale aktiviteter og normal søvn. Uspesifikke reaksjoner som frykt, sinne, engstelse og frustrasjon kan bli dominerende. Hos deprimerte kan øresus som det ellers ikke ville blitt lagt vekt på, gis påtrengende oppmerksomhet ved at depresjon og tinnitus påvirker hverandre gjensidig (7).