Legers ansvar
Det er også mange grunner til at leger er med på denne diskrimineringen. De eier kanskje et ultralydapparat og vet at dette er noe de kan tjene penger på. De er influert av samfunnets normer. De er fascinert av teknologien. De hører bønnene fra fattige familier: «Vi har ikke råd til å få flere døtre, vi må ha en sønn!»
Skal vi gi dem lov til dette? I mange kulturer, særlig i Asia og i Midtøsten, legges det stor vekt på familieharmoni, og avgjørelser tas med storfamiliens beslutningsstyrke. I diskusjonene i komiteene innen FIGO trekkes det inn nye begreper. Det bør være mulig å gjøre preimplantasjonsdiagnostikk for å velge det ene kjønn fremfor det andre på grunnlag av individers ønske om såkalt familiebalanse, mener noen. Andre hevder at denne type seleksjon konsekvent brukes for å velge bort jenter, slik at balansebegrepet er en uthuling, og at praksisen er en materialisert kjønnsdiskriminering av verste sort. Det er ikke så stor uenighet om at kjønnsdiagnostikk bør kunne gjøres dersom det er fare for kjønnsbundet arv, som ved blødersykdom. Men mange vil ha disse «valgmulighetene», som de uttrykker det, fordi det bidrar til økte individuelle rettigheter i forhold til å bestemme hva slags familie man vil ha.
Det er egentlig ikke noe motsetningsforhold mellom å stå for selvbestemt tilgang til tidlig svangerskapsavbrudd av sosiale eller medisinske grunner, altså selvbestemt abort, og motstand mot kjønnsseleksjon. Poenget er at kunnskap om fosterets kjønn ikke skal være med i beslutningen om å ta eller ikke ta abort. Ved abort er det slik at man ikke vil ha et barn, enten det er slik eller sånn, men det er ikke snakk om diskriminering, at man vil ha en type barn (en gutt) og ikke en annen type barn (en jente). Grunnene til ikke å ville ha barn er mange og oftest knyttet til helsemessige forhold eller manglende mulighet til å kunne ta seg av et barn – eller at mannen i forholdet har takket for seg. Kjønnsseleksjon handler om å forstyrre hele den skjøre mekanismen som er skapt for at formering og reproduksjon skal gå i balanse: naturen randomiserer på en «totalitær» måte og diskriminerer ikke kvinner og jenter. Diskusjonen i komiteene førte da også til et forslag om en resolusjon, som skal behandles på FIGOs generalforsamling, der man går inn for at all form for kjønnsseleksjon skal bannlyses.
Teksten i resolusjonsforslaget inneholder følgende argumenter:
Reproduksjonsfrihet må beskyttes, men denne beskyttelse er begrenset dersom utøvelsen fører til kjønnsdiskriminering. Den individuelle rett til reproduktiv frihet må balanseres mot et kollektivt ansvar for å beskytte ærbarheten og likeverdet for kvinner og barn
Man går imot alle former for diskriminering av kvinner og imot bruk av enhver medisinsk teknikk som på noen måte fører til aktiv kjønnsdiskriminering
Man legger vekt på at slik seleksjon er spesielt alvorlig og av etisk betydning når den er drevet frem av verdiforskjeller knyttet til hvert av kjønnene (persisterende kjønnsstereotypier)
Bruk av kjønnsseleksjon for å unngå kjønnsspesifikke genetiske sykdommer kan forsvares av medisinske grunner
Dette er ikke relevant i Norge, kan noen si. For hva er en «balansert familie» i en tid da skilsmisser er hyppig og det er «mine, dine og våre» barn som gjelder. I Norge er ethvert barn velkomment, uansett kjønn, sier vi gjerne. Men vi har en økende kontingent av innvandrere fra land der dette ikke er selvsagt. Vi reiser mer enn før. Da jeg var i India for et år siden, stod det plakater langs veiene som reklamerte for ulike mobiltelefoner, som anbefalte ulike former for leskedrikker, og som bad gravide kvinner tenke seg om før de aborterte jentefostre! Det er en rivende utvikling innen reproduksjonsteknologi og genetisk kartlegging. Tenk deg følgende argumentasjon: «Depresjon er vanligere hos jenter. Det er mye depresjon i min familie, og jeg selv lider av periodiske depresjoner. Jeg burde egentlig bare få gutter.» Eller: «Jeg har tre søte jenter med min første mann, og den nye, han har to jenter fra forrige ekteskap. Når vi nå likevel må ha assistert befruktning fordi jeg har fått noe tull med egglederen, så hadde det vært fint med en liten gutt; mannen min er nemlig odelsgutt på gård han, og svigermor synes det ville vært fint om navnet gikk videre!»
Det er flott at grupperinger av organiserte leger tar på seg samfunnsetiske ansvar og går ut med resolusjoner om grenseland for utøvelse av sine ferdigheter der disse strider mot anerkjente internasjonale konvensjoner. Jeg er stolt over å være med i en komité som setter en standard og lager normer for slike intervensjoner. Jeg er likevel bekymret for mulighetene for å gripe inn mot kolleger i andre land som lever av medisinsk kvinnediskriminering.