Arbeidstidsbestemmelser og fritak for legevakt

Bjørn Otterlei Om forfatteren
Artikkel

På initiativ fra Aplf har Legeforeningen nylig utgitt en rapport om overgang til interkommunale legevakter (1). Det er bred enighet om at det må gjøres et løft for å forbedre legevakttjenesten for å sikre befolkningen en trygg helsetjeneste utenom legekontorenes åpningstid – fordi legevakttjeneste er en negativ rekrutteringsfaktor for allmennlegeyrket (2). Rapporten fra Legeforeningen postulerer at ordningen innebærer «betydelig reduksjon i antall vakter» (1). Samtidig viser rapporten til at vaktene blir mer arbeidskrevende, at man fortsatt vil trenge bakvakter i utkantdistriktene, og at det i perioder kan bli behov for økt bemanning på vaktbasen, for eksempel i turistsesongen og ved epidemier.

Rapporten henviser innledningsvis til «normer for vaktbelastning» og «rett til fritak». Erfaring fra allmennpraksis viser at reglene for fritak praktiseres svært ulikt. Derfor vil man oppdage at den legepoolen man skal rekruttere legevaktleger fra, er langt mindre enn forventet. Man får en forhandlingsmessig utfordring med å harmonisere lokale varianter av fritaksregler. Dette er ikke nevnt i rapporten.

Gjennom en avtale mellom Legeforeningen og Kommunenes Sentralforbund (KS), som fornyes hvert annet år, senest 1.7. 2004, er det gjort unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven for leger i kommunehelsetjenesten (3). Avtalen er ikke nevnt i rapportens litteraturliste. Legevaktleger er ikke underlagt arbeidstids- og hviletidsbestemmelser. Allmennleger som deltar i legevakttjeneste, blir regelmessig pålagt arbeidsøkter på opptil 32 timer og arbeidsuker på 60 – 80 timer. Det er dokumentert at lange økter og lange arbeidsuker øker risikoen for at legen gjør alvorlige feil (4, 5). Ifølge rapporten fra Legeforeningen forventer man at «kravene til hver enkelt vakt vil øke, noe som forutsetter krav til tilrettelegging». Dette er en svært vag formulering fordi kravene til total arbeidstid og hviletid blir skjerpet når belastningen på hver vakt øker.

Etablering av interkommunal legevakt vil ikke løse alle problemer. Hvis grunnlaget for en god legevakttjeneste er at den utføres av de lokale fastlegene, må man belyse årsakene til at det er oppstått rekrutteringsproblemer. Den svært varierende praktisering av fritaksregler og fraværet av arbeidstidsbestemmelser er blant de største utfordringene. Derfor savnes disse viktige forholdene i Legeforeningens rapport om forbedret organisering av kommunal legevakt.

Anbefalte artikler