Historien bak termene

Dag Gundersen Om forfatteren

Haubrich, William S.

Medical meanings

A glossary of word origins. 2. utg. 269 s. Philadelphia, PA: American College of Physicians, 2003. Pris USD 33

ISBN 1-930513-49-6

William S. Haubrich er professor ved University of California, San Diego og en høyt anerkjent medisiner med mange utmerkelser. I likhet med undertegnede er han emeritus og dermed ferdigmerittert. Da kan man slippe løs humoren og et hverdagslig språk. Om insufflation: «En lege insufflerer ballongen, vanlige dødelige bare blåser den opp». I ordbøker betyr insufflere «blåse inn» om luft eller om legemiddel i pulverform.

Haubrich forklarer først den medisinske betydningen i hovedtrekk. Deretter kommer historien, f.eks. om nymfen Ekko, som det til slutt bare var stemmen igjen av. Nå går hun litt forvirret igjen i diverse ekko-termer: dels om ultralydundersøkelser og dels om sykelig herming av tale eller bevegelser. Heller ikke historiene kan være altfor detaljerte. De er ofte innholdsrike, og dessuten kan hovedpersonen opptre i flere enn den som er valgt. Eksempelvis var ikke Atlas alltid så forsteinet som han er her; han overtalte Herakles til å bære jordkloden for ham en tid, og måtte lures til å overta den igjen. Et bilde av Atlas og Jorden stod på permen til et velkjent kartverk, derav et atlas. Navnet er blitt et eponym. Noen vil regne f.eks.»Sjögrens syndrom» som et eponym, men egentlig er eponymet selve egennavnet brukt som fellesnavn: Pasienten lider av sjögren (liten forbokstav). Eponymer har Haubrich ikke tatt med her; det ville sprengt alle rammer.

Det kan umulig finnes noen annen vitenskap så full av mytologi og folklore som legevitenskapen – eller er det legekunsten? Skolemedisinen har særlig høstet av mytologien, og folkemedisin og medisinsk overtro av folkloren. Vi har det på norsk også: maren rir, heksene skyter, forhekser eller fjetrer (av norrønt fjoturr, lenke), alvene insufflerer (elveblest, ellevill), trollene fortryller og dvergene hermer (dvergmål). Storken leverer babyer, men ikke i lakenpose, slik det gjerne blir tegnet. Ingen av partene har det så bekvemt, jf. «storkebitt».

Er det mer ved en slik bok enn at den er morsom? Ja, to ting: Det er lettere å huske det man kan knytte en historie til. Og selv om betydningen er forandret, inneholder ordet ofte en assosiasjon eller et bilde som er til hjelp for å bruke det presist eller lese det med en «undertekst». Jeg henter et eksempel utenfor medisinen: På 1600-tallet sa man i rettssaker mot skattenektere at «NN sitter inne med kongens skatt». Han hadde den, men nektet å komme ut og gi den fra seg. I dag sier vi at «NN sitter inne med store kunnskaper» – javisst, men…hører vi egentlig så mye fra ham? William S. Haubrich har store kunnskaper, men sitter ikke inne med dem.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler