En pasient utenom det vanlige

Tor Inge Romøren Om forfatteren
Artikkel

Lingsom, Susan Prescott

Detour ahead

A personal account of the long road home. 125 s. Tantallon, Nova Scotia: Glen Margaret Publishing, 2004. Pris GBP 20

ISBN 0 -920427 -65 -0

Forfatteren er en amerikansk-norsk samfunnsforsker som på tur i Jotunheimen høsten 1996 ble truffet av en stein som var kommet i bevegelse. Resultatet ble en partiell tverrsnittlesjon i cervikalregionen. Hennes syke- og rehabiliteringshistorie gjennom flere år blir beskrevet, med vekt på hva som foregår på det indre plan. Opplevelser og følelser analyseres. Forfatteren viser hvorfor ulykken førte henne til nye livsterritorier og en ny identitet. Dette er en fortelling om hvordan vekst kan oppstå av ulykke og sykdom.

Boken er en dypt personlig gjennomgang av en situasjonskrise og dens klassiske stadier: sjokkfasen, reaksjonsfasen, bearbeidingsfasen og nyorienteringsfasen. Forfatteren bruker ikke begrepsapparatet selv, men faglig sett er dette hva fortellingen dreier seg om. Situasjonskriser er jo ellers et klassisk tema i litteraturen, med Jobs bok som det første og største bidraget i vår kulturkrets. Dette skriftet er Susan P. Lingsom og hennes litterære pseudonym Mrs. Wan A’beme tydeligvis kjent med.

Vi får høre om hvilken viktig rolle dyr kan spille i en rehabiliteringsprosess. En plagsom flue gir henne armtrening i sengen, fordi den stadig må viftes vekk. Anskaffelse av hund får henne til å slutte å føle seg som et offer. Og på hesteryggen opplever hun at dyrets varme og bevegelser lindrer.

Susan P. Lingsoms hovedplage var vedvarende, intens smerte som tok styringen over tilværelsen. Medikamentell behandling hadde begrenset effekt, og hun var i en periode både deprimert og suicidal. Hun beskriver hvordan hun kom seg ut av «Den store svarte skogen» ved å akseptere og arbeide sammen med kroppen og smerten, istedenfor å føre krig mot dem. Hun endret holdninger gjennom en slags kognitiv egenterapi. I denne terapien var det gode gamle rådet om å tenke positivt grunnleggende. Avgjørende var det også å legge sitt gamle liv bak seg. Hun gjentar det andre kloke har sagt før henne: det er ved å miste eller glemme seg selv man finner seg selv – og hun illustrerer det gjennom sin utvikling. I forbitrelsen finner man bare ris til egen bak. Nøkkelen til å komme videre er å finne en ny sammenheng i livet ut fra de personlige og kulturelle forutsetninger man har. Løsningen er beslektet med den Job fant.

Hvorfor er denne boken verdt å lese for leger? Først og fremst fordi det er mye å lære av denne usedvanlig kloke og begavede pasienten. Hennes amerikanske bakgrunn gir også et annet perspektiv på Norge og norsk helsevesen, som er lærerikt. Språket er variert og frodig, fullt av kreative bilder og en underfundig humor. Boken er illustrert med megetsigende tekstilapplikasjoner laget av forfatteren selv. Hun forteller at denne kunstneriske aktiviteten ble forløst av en synkope et stykke ut i sykdomsforløpet. Men først og fremst er dette en viktig bok for leger fordi – som hun sier: «Few things in life are more certain that there are detours ahead – for us all». Svært mange pasienter opplever det. Derfor må det være en del av legens faglige utrustning å ha kunnskap om slike prosesser. Og hva kan vel være bedre enn å få den formidlet av en som har kjent dem på kroppen?

Anbefalte artikler