Miksjonsuretrocystografi av barn

Bente Johanne Backer, Kari Røine Fosse Om forfatterne

Vi ønsker å kommentere artikkelen til Elise Christine Bjørkholen og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 12/2005 om miksjonsuretrocystografi (MUCG) (1). Deres hovedbudskap er at gjennomføringen av metoden kan forbedres. Grunnlaget for artikkelen er observasjon av seks barn som har fått utført miksjonsuretrocystografi, hvorav to var fremmedspråklige, og svar på spørreskjema fra seks radiologiske avdelinger om prosedyrerutiner og bruk av skriftlig informasjon. Artikkelen ble i Tidsskriftet nr. 17/2005 kommentert av Tor Austad, som understreket at ultralyd er førstevalgsundersøkelse av nyrer/urinveier/blære hos barn (2). Dette er selvfølgelig riktig, og indikasjonene for miksjonsuretrocystografi er i kontinuerlig endring. Vi kommer likevel ikke utenom at miksjonsuretrocystografi er en viktig undersøkelse med stor diagnostisk verdi.

Vi arbeider ved en av Norges tre barneradiologiske avdelinger og har lang erfaring med metoden. I 2004 utførte vår avdeling ca. 200 miksjonsuretrocystografiundersøkelser. Sammen med innkallingen til undersøkelsen sender vi en informasjonsbrosjyre med fargebilder. Vi tar oss god tid til å snakke med barnet og barnets foreldre før prosedyren startes. To barneradiografer er til stede ved prosedyren. Den ene har som hovedoppgave å avlede og underholde barnet med prat/bøker/leker, den andre utfører selve prosedyren. Foreldrene får som oppgave å bidra med avledning og kos/trøst. Barnet får mulighet til å påvirke tempoet i prosedyren, og vi tar hensyn dersom barnet trenger pause, for vi ønsker å gi barnet følelse av kontroll i situasjonen. Våken sedasjon med midazolam nyttes når det anses å være behov for det. Vi informerer foreldre om denne muligheten etter at de er ankommet. Vi tror det bidrar til å skremme om dette omtales som et «tilbud» i informasjonsbrosjyren.

Etter at prosedyren er gjennomført, får vi ofte tilbakemelding fra barn og/eller foreldre at «dette gikk jo helt greit». Kun svært sjelden har prosedyren vært stressende for barnet eller foreldrene. Hos fremmedspråklige barn gjøres ikke prosedyren uten tolk til stede. Vi har dessverre ikke informasjonsbrosjyrer på andre språk enn norsk, men burde ha utarbeidet dette.

Miksjonsuretrocystografi utført med god røntgengjennomlysningsteknikk gir relativt liten stråledose. Vi minner om at miksjonsscintigrafi og vesikoureteral refluksdiagnostikk med ultralyd også krever kateterisering.

Vi mener at med personale som har god erfaring med håndtering av barn, trenger ikke miksjonsuretrocystografi bli et vondt minne for barnet og/eller foreldrene.

1

Bjørkholen EC, Gravdahl CØ, Vandvik IH. Miksjonsuretrocystografi – er praksis i tråd med empirisk kunnskap? Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1689 – 91.

2

Austad T. Hvorfor gjøres miksjonsuretrocystografi? Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2397.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler