Tilbakebetalingskrav fra Rikstrygdeverket

Anne Kjersti Befring, Elisabeth Huitfeldt Om forfatterne
Artikkel

Rikstrygdeverket konkluderer at det i de fleste tilfeller er hjemmelshaver som skal få tilbakebetalingskrav i tilfeller hvor det er ytet refusjon både til hjemmelshaver og vikar.

Legeforeningen har arbeidet for å få klarhet i legers ansvar for tilbakebetalingskrav når hjemmelshaver har arbeidet i samme tidsrom som vikar. Bakgrunnen for problemstillingen er at Legeforeningen har erfart at hjemmelshavere som benytter vikar, tidvis også selv arbeider i den periode vikaravtalen løper. Ordningen med å benytte vikar er ment å fungere slik at vikaren trer inn i stedet for hjemmelshaver i den tidsbegrensede periode vikaravtalen løper.

I de tilfeller der hjemmelshaver også selv arbeider i vikarperioden oppstår det refusjonskrav mot trygdeetaten både fra hjemmelshaver og fra vikaren. I henhold til § 6 i forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter av 18. juni 1998 nr. 590 overføres retten til trygderefusjon til vikaren i den periode vikaravtalen løper. Forskriften forutsetter at det kun kan ytes trygderefusjon til én lege for den enkelte hjemmel.

I flere tilfeller har trygdeetaten feilaktig ytet trygderefusjon både til vikar og til hjemmelshaver som har arbeidet i samme periode. Det oppstår da krav om tilbakebetaling fra trygden. Dette reiser spørsmål om tilbakebetalingskrav skal fremsettes mot hjemmelshaver eller vikar.

Rikstrygdeverket har konkludert med at hjemmelshaver er rette adressat for tilbakebetalingskrav i tilfeller hvor det er ytet refusjon både til hjemmelshaver og vikar. Legeforeningen støtter at dette må være hovedregelen.

Det blir lagt vekt på at vikarordningen forutsetter at vikaren skal arbeide istedenfor hjemmelshaver, således at det er hjemmelshaver som ved å arbeide parallelt med vikaren bryter forutsetningen og må bære risikoen for dette. Hjemmelshaver kan videre tenkes å arbeide uten at vikaren kjenner til det. Det fremstår da særlig urimelig at vikaren skal være ansvarlig for tilbakebetalingskravet, og fratas refusjonsretten som er ment overført til ham i henhold til forskriften.

Dersom hjemmelshaver og vikar har praktisert samtidig som følge av at vikaren har praktisert på andre tidspunkter enn det hjemmelshaver og vikar har avtalt, skal imidlertid tilbakebetalingskravet rettes mot vikaren, og ikke mot hjemmelshaver.

Legeforeningen har foretatt endringer/tilføyelser i standardavtalen om vikariat i fastlegepraksis som presiserer at refusjonsretten overføres til vikaren.

Anbefalte artikler