Sosiale bestemmelser
Lengst er disse bestemmelsene utviklet i statens tariffområde, men kommunesektoren ligger ikke langt etter. Bestemmelsene i NAVO er i hovedsak tilsvarende statens bestemmelser. I arbeidslivet for øvrig er det større variasjon med hensyn til hvilke rettigheter og ytelser arbeidstakerne har krav på.
Grunnleggende dreier det seg i offentlig virksomhet om rett til arbeidsfri med lønn i forbindelse med sykdom eller skade, svangerskap, fødsel, adopsjon og amming, omsorg for barn, militær eller sivil tjenesteplikt og velferdspermisjoner.
Det dreier seg også om ytelser til etterlatte ved arbeidstakers dødsfall – gruppelivsforsikring og erstatninger og andre ytelser ved yrkesskade.
Videre er de offentlige arbeidsgivere pliktige til å sørge for tjenestepensjon, herunder også avtalefestet adgang til førtidspensjon AFP. Endelig kan det dreie seg om avtalefestet utvidelse av ferierettigheter.
Bestemmelsene er bygd opp slik at de stort sett gir «brutto rettigheter og ytelser» uavhengig av den enkeltes rettigheter etter Lov om folketrygd, Lov om arbeidsmiljø, Lov om yrkesskadeforsikring eller Lov om ferie. For leger og andre akademikergrupper som stort sett har en inntekt høyere enn 6G, dvs. ca. kr 360 000, betyr dette f.eks. at en kan bevare det inntektsnivå en har, delvis som resultat av lang og kostbar utdanning, også når man ev. rammes av sykdom eller skade, eller når man etablerer familie med barn. Det ligger altså et element av resultatlikhet i ordningene mellom ulike inntektsnivåer.
Samlet sett representerer disse bestemmelser en pakke av sosial sikkerhet og trygghet mot inntektstap når arbeidsevnen er tapt, redusert eller når andre forhold gjør det viktig å prioritere f.eks. omsorg og gode oppvekstvilkår for barn. De fordelene offentlig sektor her gir sine ansatte, er medvirkende til å kompensere for den mindreavkastning av investering i lang utdanning som ellers ligger i lønnsvilkårene i forhold til sammenliknbare arbeidsforhold i næringslivet.