Bedre rusbehandling – også et medisinsk ansvar

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

20 poliklinikker og tverrfaglige team fra hele landet deltar i Legeforeningens første gjennombruddsprosjekt om rusbehandling som innledes i høst.

Prosjektets mål er å sikre et bedre og mer helhetlig behandlingstilbud til rusmiddelbrukere. Foto E. Aas, Scanpix

Bedre rusbehandling er tittelen på det åttende gjennombruddsprosjektet i regi av Legeforeningen siden 1998. I sommer ble det sendt ut invitasjon til over 200 adressater, basert på lister fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og SINTEF Helse. De 20 deltakerteamene representerer et bredt spekter av tverrfaglige og polikliniske virksomheter i alle regioner. En tredel av teamene er forankret i distriktspsykiatriske sentre.

Reformen må ha innhold

– Prosjektmålet er i samsvar med intensjonen bak rusreformen: å sikre et bedre og mer helhetlig behandlingstilbud til rusmiddelbrukere, sier psykiater og avdelingsoverlege Per Føyn ved avdeling rus og avhengighet ved Aker universitetssykehus. Han leder en ekspertgruppe bestående av ressurspersoner og brukerrepresentanter som siden i vår har lagt de faglige premissene for prosjektet. Ekspertgruppen identifiserer og formulerer forbedringsområder som legges frem for deltakerteamene når de møtes til den første landssamlingen i Oslo 1. – 3. november. Her vil hvert team velge et forbedringstema og få tildelt en prosessveileder for prosjektperioden, som varer til sommeren 2006. Per Føyn understreker gjennombruddsprosjektets vektlegging av samhandling mellom tjenestenivåer. Som et overordet prosjekttema har ekspertgruppen valgt Enhetlig, sammenhengende og tilpasset behandling. Herunder foreslås forbedringsområder som omhandler virkemidler for samhandling, individuell plan som pasientrettighet, tilgjengelighet i tjenestetilbudene, bedre utredning og funksjonskartlegging samt aspekter ved rehabilitering.

– Rusreformen må gis et faglig innhold som kan omsettes i praksis. Det er et stort behov for å samordne ulike behandlingsperspektiver og styrke den tverrfaglige innsatsen slik at arbeid innen rusfeltet får høyere status. Nettopp det kan gjennombruddsprosjektet bidra til, sier Per Føyn.

Kvalitetsarbeid i praksis

Gjennombruddsmodellen har til hensikt å skape kultur og kompetanse for kontinuerlig forbedring på den enkelte arbeidsplass, noe som til sjuende og sist kommer pasientene til gode i form av bedre behandlingstilbud. Læringsmålet for deltakerinstitusjonene er å bruke innsatsressurser mer hensiktsmessig og iverksette prosessendringer som gir dokumenterbare forbedringer i størrelsesorden 30 – 50 %, derav uttrykket gjennombrudd.

– Modellens styrke er at den integrerer en evidensbasert tilnærming med det jeg kaller for taus kunnskap, dvs. all den kompetanse som innehas av dem som arbeider i feltet og som står pasientene nærmest. I tillegg lærer man nyttige og håndterbare statistiske målemetoder for å dokumentere resultater og forbedringer. Dette er kvalitetsarbeid i praksis, fastslår Per Føyn.

Prosjektet Bedre rusbehandling pågår parallelt med arbeidet med Legeforeningens sjette statusrapport om helsetjenenesten til rusmiddelmisbrukere som legges frem våren 2006. Sammen innebærer gjennombruddsprosjektet og statusrapporten konkrete satsninger for å rette oppmerksomheten mot kvalitet og resultatkrav innen norsk rusbehandling.

Les mer om gjennombruddsprosjektene: www.legeforeningen.no/index.gan?id=79985

Anbefalte artikler