Anbefalinger om sædtesting følges ikke

Eline Feiring Om forfatteren
Artikkel

Bare to av 37 andrologiske laboratorier i Storbritannia oppfyller Verdens helseorganisasjons retningslinjer om testing av sæd.

Verdens helseorganisasjon har gitt strenge retningslinjer om testing av sæd. Foto Andrologisk laboratorium/Rikshospitalet

Det viser en britisk studie publisert i tidsskriftet Human Reproduction og omtalt i BMJ. Sædkvaliteten undersøkes blant annet ved morfologisk undersøkelse, for å kunne forutse muligheten for naturlig befruktning eller en vellykket prøverørsbefruktning. Morfologisk test i laboratorier er den vanskeligste måten å vurdere sædkvalitet på. Derfor har Verdens helseorganisasjon (WHO) i sin fjerde utgave av Laboratory Manual (1999) gitt strenge retningslinjer om dette. Forfatterne ønsket å undersøke hvorvidt disse retningslinjene var implementert i praksis.

53 britiske andrologiske laboratorier ble kontaktet, og 37 av disse besvarte de tilsendte spørreskjemaene. Etter at alle aspekter var tatt med, som farging, klassifiseringskriterier, mikroskopforstørrelse- og objektiv, samt kvalitetskontroll, viste det seg at bare to av de 37 laboratoriene fulgte alle de nye retningslinjene fra WHO om morfologisk testing.

– Det er svært skuffende, og til dels overraskende, at så få av laboratoriene følger retningslinjene fem år etter at de ble publisert. Resultatene viser at det er nødvendig med videre utdanning og opplæring for å få laboratoriene til å følge WHOs retningslinjer for sædmorfologi, skriver forfatterne.

Laboratoriesjef Peter Fedorcsak ved Andrologisk laboratorium ved Rikshospitalet mener det er en god studie som setter søkelyset på et viktig felt. Men han spør seg om det gjør noe at WHOs retningslinjer ikke følges slavisk.

– Fører det til feilbehandling? Trolig ikke. Man kan også tolke det som kritikk av retningslinjene at så få følger dem. I Norge følger vi alle retningslinjene, men med et par mindre forandringer, sier Fedorcsak til Tidsskriftet.

Han mener WHOs Laboratory Manual er noe overdrevet, men at det tross alt er greit å ha en standard å forholde seg til. Han håper imidlertid at det vil bli tatt hensyn til den nye teknologien på feltet i den neste utgaven av disse retningslinjene.

– Det kan føre til færre misforståelser og at flere blir motivert til å følge retningslinjene, sier Fedorcsak.

Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visNyhet?vp_id=8974

Anbefalte artikler