Tilstanden ble nå oppfattet som så alvorlig at det var nødvendig med videre utredning med CT-undersøkelse. CT-bildene viste en stripeformet luftholdig forandring i vevet fra venstre tinningbein til svelget (fig 1). Dette ble oppfattet som et penetrerende fremmedlegeme. Pasienten ble overført med luftambulanse til Øre-nese-hals-avdelingen ved Haukeland Universitetssjukehus. Behandling med antibiotika intravenøst ble startet før transporten.
Ved innkomsten var gutten medtatt. Temperaturen var 38,2 ºC og serumkonsentrasjonen av C-reaktivt protein (CRP) var 189 mg/ml. Det var en uttalt hevelse over venstre kinn. Han siklet og ville ikke bevege hodet. Det var ikke synlig tegn på skade av ansiktsnerven på venstre side. Det var heller ingen blødning, verken fra øret eller munnen.
Ny gjennomgang av CT-undersøkelsen viste en tydelig stikkanal, som angitt, men det var ikke mulig utifra CT-bildene å avgjøre hva slags fremmedlegeme dette kunne være (fig 1). Radiologen antydet at det kunne være et plastrør eller et annet luftholdig og langt fremmedlegeme. Pasientens mor kunne fortelle at det hadde vært noen kvister under treet der han falt og man mistenkte derfor at det var en kvist som vistes som luft på CT-bildet.
Pasienten ble ført til operasjonsstuen og narkose ble innledet med gass uten muskelavslappende medikament, fordi man fryktet for problemer med intubasjon. Ved undersøkelse i svelget i forbindelse med intubering fant man at en kvist hadde penetrert bakre ganebue på venstre side og fortsatt tvers over svelget og inn i tonsillen på motsatt side. Det var ingen vanskeligheter med å føre en orotrakeal tube forbi fremmedlegemet ned til trachea.
Pasienten ble nå undersøkt med otomikroskop og man fikk bekreftet mistanken om at stikkanalen startet i venstre ytterøre. En 3 mm rift ble funnet i huden svarende til overgangen mellom brusk og bein i øregangen, like medialt for tragusbruskens feste. Det var kun et lett ødem i øregangen og en antydning til hevelse også i trommehinnen. Det var ikke mulig å kjenne fremmedlegemet via hudåpningen i øregangen. Det var derfor nødvendig å legge et lite S-formet snitt foran øret, og med disseksjon lot det seg gjøre å finne enden på fremmedlegemet inne i ørespyttkjertelen. Ved hjelp av en arteriepinsett kunne fremmedlegemet forsiktig trekkes tilbake den veien det hadde penetrert vevet uten at det oppstod noen blødning. Fremmedlegemet viste seg å være en 8 1/2 cm lang kvist (fig 2). Ved hjelp av mikroskop ble såret ytterligere rengjort for bark og mindre fremmedlegemer og deretter ble stikkanalen gjennomskylt med hydrogenperoksid (1 %) og sterilt vann. Såret i øregangen lot man være åpent for granulering. Såret i svelget ble lukket med noen få suturer.
Gutten erklærte seg selv som «frisk» da han våknet av narkosen. Han ble observert fire dager i sykehus særlig med tanke på lokal infeksjon. Det ble gitt intravenøst antibiotika i denne perioden i tillegg til stivkrampevaksine. Det tilkom ingen komplikasjoner bortsett fra en forbigående renning av blank væske fra såret i øret ved de første måltidene etter operasjonen.
Etter fire dager kunne han utskrives i fin form til hjemmet. Han fikk ytterligere behandling med antibiotikamikstur og antibiotikaholdige øredråper i en uke. Det ble avtalt poliklinisk kontroll ved øre-nese-hals-avdelingen på hjemstedet.