Prognostisk nytte av mikromatrisedata?

Jens Bjørheim Om forfatteren
Artikkel

Ekspresjonsmønster av mRNA kan brukes til å klassifisere brystkreft i ulike subgrupper, men den prognostiske betydningen er usikker.

Med mikromatriseteknikk kan mRNA-ekspresjonen til alle cellens gener undersøkes. Ulike celler uttrykker ulik mengde og type mRNA-molekyler. Det er sannsynlig at forskjellige kreftceller kan klassifiseres ut fra mikromatrisedata, slik at enkeltpasienter får mest mulig presis diagnose, prognose og behandling, men foreløpig er ikke resultatene fra slike studier entydige.

I en studie publisert i 2004 ble det vist at ekspresjonen av to gener kunne predikere prognose hos brystkreftpasienter i tidlig stadium behandlet med tamoksifen (1). I en studie fra Italia er resultatene nå blitt testet på et uavhengig pasientmateriale (2). Studien viste at sammenhengen mellom de to genene og prognosen til pasientene ikke kunne reproduseres.

– Jeg er ikke forbauset, sier professor Per Eystein Lønning ved Haukeland Universitetssjukehus. Genekspresjonsmønster gir en unik måte å studere kreftsvulsters biologi, og klassifikasjonssystemet vi har publisert i samarbeid med Stanford og Radiumhospitalet har vist seg reproduserbart (3). Jeg er imidlertid skeptisk til prognoseprofilene generert ved veiledet analyse, der andre har vist at samme datasett kan gi opphav til mange ulike profiler.

– Disse studiene sier ikke noe om årsakene til terapiresistens, men kun prognosen i en kohort. Sannsynligvis har vi et godt stykke frem før vi kan bruke genekspresjon til å skreddersy kreftbehandling til den enkelte pasient, sier Lønning.

Anbefalte artikler