Bakterier og sykdom

Stig Harthug Om forfatteren
Artikkel

Andersen, Bjørg Marit

Bakterier og sykdom

Epidemiologi, infeksjoner og smittevern. 469 s, tab. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2005. Pris NOK 425

ISBN 82-05-32551-0

Lærebokens målgruppe er medisinstudenter, hovedfagsstudenter i mikrobiologi og smittevernpersonell. Forfatteren foreslår den også brukt som oppslagsbok. Den er tradisjonelt mikrobiologisk inndelt i kapitler etter mikroorganisme. En rekke spesielle bakterier er omtalt, tilsynelatende i tilfeldig rekkefølge, uten noe forsøk på overordnet systematikk. Både mikrobiologi, kliniske ytringsformer og historisk betydning er omtalt. Man savner imidlertid en mer klinisk innfallsvinkel. Den kunne for eksempel ha skilt mellom mikroorganismer som gir diarésykdom, luftveissykdom og så videre. Boken er rikelig utstyrt med referanser.

Smittespredning og forebyggende tiltak har fått bred omtale. Det er kjent fra mediene at forfatteren i en rekke sammenhenger forfekter smitteverntiltak utover det som er anbefalt av blant andre helsemyndighetene. I denne boken gjør hun ikke unntak i så måte. Når forfatteren anbefaler desinfeksjon av alle rom der en person med MRSA-smitte har oppholdt seg, er det klart i overkant av det norske eksperter har anbefalt i gjeldende nasjonale retningslinjer. Det virker også overdrevet når det anbefales at pasienter som tidligere har gjennomgått diarésykdom med Clostridium difficile skal isoleres i enerom ved eventuelle senere sykehusopphold. Direkte feil blir det når hun først fremholder at person-til-person-smitte aldri er sett ved legionellainfeksjon, men likevel anbefaler omfattende smitteverntiltak første døgn i sykehus. Ved infeksjon forårsaket av pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin, anbefaler forfatteren at pasienten luftsmitteisoleres i undertrykksisolat i sykehus. Videre anbefales samme tiltak i sykehjem. Det er åpenbart at undertrykksisolat i sykehjem ikke er, eller vil bli alminnelig tilgjengelig selv i et rikt land som Norge. Under omtale av tuberkulose beskrives flere sjeldne smittemåter, men det kommer ikke tydelig nok frem at den viktigste form for smitte er fra pasienter med åpen lungetuberkulose, og at det i første rekke er husstandsmedlemmer som er utsatt for smitte.

Denne boken inneholder en stor mengde fakta på et område der gammel kunnskap må settes inn i nye rammer på grunn av den til dels skremmende epidemiologiske utviklingen. Det er derfor synd at forfatteren ikke klarer å moderere sin iver etter å anbefale å iverksette overdrevne tiltak som er vanskelige å gjennomføre i en travel hverdag. Dermed formidles ikke de gode og nødvendige smittetiltakene som det er enighet om å anvende klart nok. Etter anmelderens mening vil dette kunne bidra til at fokus i infeksjonforebygging settes feil. Jeg beklager derfor å måtte konkludere med at boken verken er egnet som lærebok eller som oppslagsbok.

Anbefalte artikler