Turnusrådet i Finnmark

Olav Thorsen Om forfatteren
Artikkel

Turnusrådets årlige besøk til sykehus og kommuner med turnusleger er Legeforeningens kontakt med utvalgte turnussteder.

Turnuslegene i Hasvik. Vegard Dokka Tørå og Maria Soledad Crescia. Foto Torstein S. Hansen

Hvert år besøker turnusrådet åtte sykehus og 16 kommuner. Rådet som består av representanter fra Yngre legers forening (Ylf), Alment praktiserende lægers forening (Aplf), Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA), Norsk medisinstudentforening (Nmf), de medisinske fakultetene og Legeforeningens og Ylfs sekretariat, foretar hvert år fire besøksrunder. I månedsskiftet mai/juni besøkte rådet sykehusene i Hammerfest og Kirkenes, og turnuslegene i Hasvik, Hammerfest, Tana og Kirkenes.

Besøkene er en del av Legeforeningens kontinuerlige evaluering av turnustjenesten, der turnusrådet innhenter gode ideer og innspill til turnus generelt, fra turnuslegene selv og fra deres veiledere. Turnusstedene får også noen ganger råd og hjelp til å løse aktuelle problemer, og til å finne gode løsninger på ting som fungerer dårlig.

I Hammerfest møtte sju av sykehusets turnusleger opp for å fortelle om sin tjeneste. Dette er et av sykehusene som ofte blir trukket sist, men som har gode rapporter og hvor turnuslegene er svært godt fornøyd med tjenesten. Turnus kan for mange være tøff i starten, men sykehuset har rutiner for introduksjon på både medisinsk og kirurgisk avdeling som gjør den første tiden mindre skremmende. Turnuslegene får økt ansvar etter hvert, og får være med på det meste av det som står nevnt i prosedyrelistene. Som på mange andre sykehus turnusrådet besøker, er det et forbedringspotensial når det gjelder personlig veiledning (coaching). I møtet med sykehusets veiledere anbefalte turnusrådet å tenke «mester-svenn»-modell i både supervisjon og veiledning.

Tid til fordypning

Også hos turnuslegene i Hammerfest og i Hasvik møtte turnusrådet fornøyde turnusleger, som får god veiledning og personlig oppfølging. I Hasvik deler to turnusleger på én turnusplass, noe som gir en modell med mer faglig samarbeid og tid til fordypning, med færre pasientkonsultasjoner i forhold til mange andre turnussteder. Modellen blir evaluert, og vil kunne danne mønster også for andre steder, ikke minst i en tid hvor det er problemer med å skaffe nok turnusplasser, og hvor det i økende grad fokuseres på kvalitet i stedet for produksjon.

Variert arbeidsdag

I Øst-Finnmark besøkte vi turnuslegene i Tana og Nesseby sammen med veilederen. Alle var fornøyde. Forholdene var lagt godt til rette og arbeidsoppgavene var varierte. I Kirkenes besøkte turnusrådet sykehuset, som har åtte turnusleger, og byens store legesenter der det dette halvåret er én turnuslege mot to til vanlig. Det er her lagt ned et vesentlig arbeid i å utarbeide skriftlig materiale tilegnet turnuslegene. Innblikk i og erfaring med tverrfaglig samarbeid, blir ivaretatt. Sykehuset i Kirkenes er ikke større enn at turnuslegene har fellesvakt for medisinsk og kirurgisk avdeling. Dette gav en variert og utfordrende arbeidsdag.

Alle vi snakket med var i hovedsak tilfreds med henholdsvis turnussted og turnuslegene. Langt de fleste turnuslegene har personlig veileder, men selve veiledningen er i varierende grad satt i system. Gjennomgående ble det uttrykt tilfredshet med arbeidsforholdene og glede over gode relasjoner. Alle hadde fått god informasjon forut for tjenesten og alle var blitt tatt vel i mot. Ved at turnuslegene representerte en vesentlig del av arbeidskraften – både på sykehus og i allmennpraksis, ble det lite tid til fordypning.

Anbefalte artikler