Kunnskap, praksis og holdninger til rygglidelser hos leger, fysioterapeuter og kiropraktorer

Originalartikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    I Norge har de tre yrkesgruppene leger, fysioterapeuter og kiropraktorer offentlig autorisasjon for utredning og behandling av ryggplager. Studien sammenlikner kunnskap, praksis og holdninger i de tre yrkesgruppene.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Samtlige leger, fysioterapeuter og kiropraktorer i Vestfold, Telemark og Aust-Agder ble bedt om å besvare et spørreskjema om kunnskaper om rygglidelser, valg av tiltak ved rygglidelser og holdninger til ryggplager.

    Resultater.

    Resultater.

    Kiropraktorene hadde klart flest ryggpasienter i sin praksis og størst interesse for fagfeltet. Mens 77 % av fysioterapeutene ville henvise en pasient med akutt isjias til lege, ville bare 24 % av kiropraktorene gjøre det samme. 65 % av legene og 10 % av kiropraktorene ville henvise en pasient med kronisk ryggsmerte til fysioterapi. En av fem leger og kiropraktorer og 13 % av fysioterapeutene ville rekvirere skjelettrøntgen ved akutte korsryggssmerter. Svært få av helseaktørene mener at ryggsmerter er uforenlig med yrkesaktivitet. Få av dem mener at det som oftest er mulig å finne en sikker årsak til ryggplagene hos den enkelte.

    Diskusjon.

    Diskusjon.

    Studien viser små forskjeller mellom de tre yrkesgruppene i kunnskap og holdninger til rygglidelser. Leger og fysioterapeuter har lange tradisjoner for gjensidig samarbeid, mens kiropraktorer i liten grad synes å henvise til andre behandlere. De fleste helseaktørene anbefaler fortsatt skjelettrøntgen ved de fleste rygglidelser, hvilket ikke er i tråd med retningslinjene.

    Abstract

    Background.

    In Norway, only doctors, physiotherapists and chiropractors are authorised to examine and treat patients suffering from low back pain. This study compares knowledge, attitudes and practice among these professional groups.

    Material and methods.

    All 1105 doctors, physiotherapists and chiropractors in three Norwegian counties received a questionnaire with one section about knowledge, one about the action that respondents would recommend for various diagnoses, and one focused on attitudes towards back pain.

    Results and interpretations.

    The chiropractors had the largest number of back pain patients in their practice and expressed the highest degree of professional interest in the field. We found no essential differences regarding knowledge between the groups. 77 % of the physiotherapists would refer acute sciatica to a doctor, while only 24 % of the chiropractors would do so. 65 % of the doctors and 10 % of the chiropractors would refer a chronic low back pain patient for physical therapy. Doctors and physiotherapists have a longstanding tradition of mutual cooperation, while chiropractors only seldom seem to refer to other care providers. One in five doctors and chiropractors, and 13 % of the physiotherapists, refer an acute unspecific low back pain to plain X-ray, which is not in accordance with the guidelines. Very few health care providers regarded low back pain as disabling. There are also few professionals who believe it possible to find an exact cause for the back pain in the individual patient.

    Artikkel
    Innledning

    Pasienter med ryggsmerter oppsøker mange ulike yrkesutøvere (1), men bare leger, fysioterapeuter og kiropraktorer har offentlig godkjenning for å utrede og behandle ryggplager (2). Mens leger og fysioterapeuter har lang tradisjon for samarbeid om flere pasientkategorier, er det først de senere årene vi kan registrere en økende gjensidig forståelse og samarbeid mellom leger og kiropraktorer. Både Norsk forening for ryggforskning og Nasjonalt ryggnettverk har stimulert slikt samarbeid (3), og pasientene ønsker det.

    I fravær av vitenskapelig dokumenterbar patoanatomisk diagnostikk for inntil 85 % av pasienter med akutte ryggsmerter (4), er det naturlig å ha et bredt perspektiv på den enkelte ryggpasient. Samtidig er det viktig at aktørene er samstemte i sin kommunikasjon med ryggpasienten. Ulike tolkinger og formuleringer mellom profesjonene bidrar til økt usikkerhet og frustrasjon blant pasientene (5, 6). Et viktig formål med utarbeidingen av tverrfaglige retningslinjer (4) har nettopp vært å etablere en felles terminologi og forståelse for ryggsmerter blant aktørene. Moderne ryggbehandling vektlegger trygghetsskapende kommunikasjon (7), og effekten av denne øker om den gjentas av flere behandlere (8).

    Ihlebæk & Eriksen har vist at leger og fysioterapeuter for en stor del har holdninger til ryggplager som harmonerer med budskapet i retningslinjene (9). Formålet med denne studien er å sammenlikne legers, fysioterapeuters og kiropraktorers kunnskap, praksis og holdninger ved ryggplager.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Vi sendte i februar 2002 et spørreskjema til samtlige 414 leger, 663 fysioterapeuter og 28 kiropraktorer i primærhelsetjenesten i Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Skjemaene ble returnert ubesvart av 119 fysioterapeuter og ti leger som mente deres yrkesutøvelse ikke gav grunnlag for å svare (praksis rettet mot spesielle pasientgrupper, ren administrativ stilling etc.). Av de resterende 974 helseaktørene, var det 193 leger (48 %), 255 fysioterapeuter (47 %) og 21 kiropraktorer (75 %) som besvarte skjemaet.

    Skjemaet inneholdt foruten bakgrunnsopplysninger om den enkelte yrkesutøver, tre deler som omfattet spørsmål om kunnskaper, holdninger og tiltak man ville anbefale ved ulike typer ryggplager.

    For kunnskapsspørsmålene ble det gitt 11 symptomer og tegn som respondentene ble bedt om å bedømme som uspesifikk korsryggssmerte, nerverotaffeksjon eller rødt flagg, som er den diagnostiske inndeling som benyttes i de tverrfaglige retningslinjene (4). Tiltaksspørsmålene ble inndelt etter akutte og kroniske korsryggssmerter samt akutt og kronisk isjias med varighet mindre eller mer enn tre måneder som tidsaspekt for inndelingen. Svaralternativene var alltid, ofte, noen ganger og nesten aldri. Respondentene ble bedt om å forholde seg til i alt 22 ulike tiltak. Holdningsspørsmålene bestod av i alt 15 ulike utsagn, hvor man ble bedt om å krysse av grad av enighet med utsagnet. Svaralternativene var helt uenig/aldri, uenig/sjelden, både og/noen ganger, enig/ofte og helt enig/alltid. I denne artikkelen er svaralternativene slått sammen, slik at tabellene og figuren kun viser andelen av svarene ofte eller alltid for hvert spørsmål/utsagn.

    Skjemaene ble databearbeidet ved Forskningsenheten, Nasjonalt ryggnettverk, Universitetet i Bergen, og for statistiske analyser er det benyttet SPSS 11.5 for Windows.

    Resultater

    Resultater

    Medianverdien for totalt antall pasienter per uke for kiropraktorer var 99 (SD 35), for leger 81 (SD 41) og for fysioterapeuter 45 (SD 24). Medianverdien for ryggrelaterte konsultasjoner per uke var for kiropraktorer 81 (SD 38), for leger 8 (SD 5) og for fysioterapeuter 12 (SD 13). For kiropraktorene utgjør andelen ryggpasienter 82 % av alle behandlinger, for fysioterapeutene 27 % og for legene 10 %.

    Graden av interesse for ryggmedisin og ryggpasienter viste samme forhold: 5 % av legene, 17 % av fysioterapeutene og 91 % av kiropraktorene angav betydelig interesse, 27 % av legene, 34 % av fysioterapeutene og 5 % av kiropraktorene hadde dette som et av flere interesseområder, og 62 % av legene, 41 % av fysioterapeutene og 5 % av kiropraktorene var interessert på linje med de fleste andre fagområder.

    De tre profesjonsgruppene gir i hovedsak like svar på kunnskapsspørsmålene (tab 1). Betydelige smerter om natten blir av 86 % av kiropraktorene oppfattet som rødt flagg, mens 54 % av fysioterapeutene og 48 % av legene gjør det samme (p = 0,003). Opphevet dyp senerefleks i et nivå blir av 23 % av fysioterapeutene tolket som et mulig rødt flagg, mens bare 14 % av kiropraktorene og 9 % av legene gjør det samme (p = 0,002). Ridebukseanestesi blir av 81 % av kiropraktorene og 77 % av legene oppfattet som rødt flagg, men bare 55 % av fysioterapeutene gjør det samme (p < 0,001).

    Tabell 1

    Andel i prosent av legers, fysioterapeuters og kiropraktorers vurdering av ulike tegn og symptomer i forhold til mulig diagnose (Flere enn ett svar mulig)

    Uspesifikk korsryggssmerte

    Nerverotaffeksjon

    Rødt flagg

      (Prosent, 95 % KI)  

      (Prosent, 95 % KI)  

      (Prosent, 95 % KI)  

    Ridebukseanestesi

    Lege

     2

    0 – 4

    54

    47 – 61

    77

    70 – 83

    Fysioterapeut

     8

     5 – 12

    59

    53 – 65

    55

    49 – 61

    Kiropraktor

     0

    43

    20 – 66

    81

    63 – 99

    Positiv Lasègues test

    Lege

     3

    1 – 6

    99

     97 – 100

     6

    2 – 9

    Fysioterapeut

     7

     4 – 11

    98

     96 – 100

     5

    3 – 8

    Kiropraktor

     5

     –5 – 15

    95

     85 – 105

     5

     0 – 15

    Nevrologisk utfall fra flere nivåer

    Lege

     3

    1 – 6

    38

    31 – 45

    83

    78 – 89

    Fysioterapeut

     7

     4 – 11

    60

    54 – 67

    79

    73 – 84

    Kiropraktor

     5

     –5 – 15

    52

    29 – 76

    76

    56 – 96

    Positiv Babinskis refleks

    Lege

     4

    1 – 7

    24

    18 – 31

    75

    69 – 81

    Fysioterapeut

     2

    1 – 4

    30

    24 – 36

    70

    64 – 76

    Kiropraktor

     0

    24

     4 – 44

    81

    63 – 99

    Betydelige smerter om natten

    Lege

    52

    44 – 59

    35

    28 – 42

    48

    40 – 55

    Fysioterapeut

    50

    43 – 56

    31

    26 – 37

    54

    48 – 60

    Kiropraktor

    38

    15 – 61

    29

     8 – 50

    86

     69 – 102

    Symptomer i begge legger

    Lege

    35

    28 – 42

    43

    35 – 50

    33

    26 – 40

    Fysioterapeut

    25

    20 – 31

    62

    56 – 69

    37

    31 – 43

    Kiropraktor

    52

    29 – 76

    52

    29 – 76

    57

    34 – 80

    Intense korsryggssmerter

    Lege

    89

    84 – 94

    23

    17 – 29

    21

    15 – 27

    Fysioterapeut

    86

    82 – 91

    19

    14 – 24

    39

    33 – 45

    Kiropraktor

    95

     85 – 105

    29

     6 – 50

    54

    20 – 66

    Opphevet dyp senerefleks i et nivå

    Lege

     3

    1 – 6

    95

    92 – 98

     9

     5 – 14

    Fysioterapeut

     2

    0 – 4

    87

    82 – 91

    23

    17 – 28

    Kiropraktor

     0

    95

     85 – 105

    14

     –2 – 31

    Unilateral isjiassmerte nedenfor kneet

    Lege

     5

    2 – 8

    93

    90 – 97

     4

    1 – 7

    Fysioterapeut

     6

    3 – 9

    86

    82 – 90

    10

     6 – 14

    Kiropraktor

    10

     –4 – 23

    95

     85 – 105

    14

     –2 – 31

    Alder under 20 eller eldre enn 55 år

    Lege

    42

    35 – 50

    11

     6 – 15

    64

    57 – 72

    Fysioterapeut

    42

    35 – 48

    12

     8 – 16

    64

    58 – 70

    Kiropraktor

    52

    29 – 76

    10

     –4 – 23

    57

    34 – 80

    Varierende smerteintensitet, bedre i ro

    Lege

    92

    88 – 96

    21

    15 – 27

     3

    0 – 5

    Fysioterapeut

    92

    88 – 95

    27

    21 – 32

     4

    1 – 6

    Kiropraktor

    86

     69 – 102

    24

     4 – 44

     5

     0 – 15

    Spørsmålene vedrørende tiltak overfor ryggpasienter er delt i to grupper. I den ene ser vi på diagnostiske utredninger og oppfølging (tab 2), og i den andre på ulike behandlingstiltak (tab 3). Også her er det overveiende små forskjeller mellom profesjonene. De største ulikhetene fremkommer ved valg av samarbeidspartner, idet 77 % av fysioterapeutene vil henvise en pasient med akutt isjias til lege, mens bare 24 % av kiropraktorene vil gjøre det samme (p < 0,001). Samtidig vil 65 % av legene og 71 % av fysioterapeutene anbefale å henvise pasienter med kronisk ryggsmerte til fysioterapeut, mens bare 10 % av kiropraktorene er enig i dette (p < 0,001). Det er en tendens at leger og fysioterapeuter ved alle tilstander i liten grad vil anbefale henvisning til kiropraktor. Motsvarende vil kiropraktorer i enda mindre grad henvise til lege og/eller fysioterapeut (p < 0,001). Det er bare leger og fysioterapeuter som overhodet vil anbefale behandling hos annen helseaktør enn de tre med offentlig autorisasjon, fortrinnsvis ved kroniske tilstander.

    Tabell 2

    Andel i prosent av leger, fysioterapeuter og kiropraktorer som angav alltid eller ofte på spørsmål om hvor ofte følgende tiltak er nødvendig hos ryggpasienter med og uten utstråling i akutt og kronisk fase av rygglidelsen

    Leger

    Fysioterapeuter

    Kiropraktorer

     (%) 

        (KI)    

     (%) 

        (KI)    

     (%) 

        (KI)    

    Akutte korsryggssmerter (< 3 md)

    Røntgen

    22

    16 – 28

    13

     9 – 17

    19

     1 – 37

    CT

    18

    12 – 23

    13

     8 – 17

    10

     0 – 23

    MR

     5

    2 – 8

     9

     5 – 13

     5

     0 – 15

    Laboratorieprøver

    30

    23 – 36

     9

     5 – 13

     0

    Kontrolltime

    69

    62 – 75

    64

    58 – 70

    76

    56 – 96

    Henvisning til lege

    13

     5 – 21

    51

    44 – 58

     5

     0 – 15

    Henvisning til fysioterapeut

    40

    33 – 47

    52

    45 – 59

     0

    Henvisning til kiropraktor

    17

    12 – 23

    19

    13 – 24

    56

    15 – 96

    Henvisning til annen

     5

    0 – 9

    14

     7 – 20

     0

    Kroniske korsryggssmerter

    Røntgen

    70

    63 – 76

    39

    33 – 46

    57

    34 – 80

    CT

    43

    36 – 51

    31

    25 – 37

     5

     0 – 15

    MR

    20

    15 – 26

    27

    21 – 33

     0

    Laboratorieprøver

    66

    59 – 72

    24

    16 – 27

     6

     0 – 17

    Kontrolltime

    79

    73 – 84

    59

    52 – 66

    65

    42 – 88

    Henvisning til lege

    32

    21 – 42

    55

    48 – 62

    10

     0 – 24

    Henvisning til fysioterapeut

    65

    58 – 72

    71

    65 – 77

    10

     0 – 23

    Henvisning til kiropraktor

    20

    14 – 27

    23

    17 – 29

    56

    15 – 96

    Henvisning til annen

    19

    11 – 27

    19

    12 – 26

     0

    Akutt isjias (< 3 md)

    Røntgen

    44

    37 – 51

    32

    26 – 39

    45

    21 – 69

    CT

    65

    58 – 72

    50

    43 – 56

    52

    29 – 76

    MR

    26

    20 – 32

    39

    33 – 46

    15

     0 – 32

    Laboratorieprøver

    31

    24 – 38

    14

     9 – 19

     0

    Kontrolltime

    92

    88 – 96

    78

    73 – 84

    80

    61 – 99

    Henvisning til lege

    24

    15 – 33

    77

    71 – 83

    24

     4 – 44

    Henvisning til fysioterapeut

    40

    33 – 48

    55

    48 – 62

     0

    Henvisning til kiropraktor

    10

     5 – 15

    14

     9 – 19

    44

     4 – 85

    Henvisning til annen

     9

     3 – 15

    16

     9 – 23

     0

    Kronisk isjias

    Røntgen

    48

    41 – 55

    42

    35 – 48

    52

    29 – 76

    CT

    61

    53 – 68

    48

    41 – 54

    71

    50 – 92

    MR

    33

    26 – 40

    49

    42 – 55

    30

     8 – 52

    Laboratorieprøver

    47

    40 – 54

    24

    18 – 30

     6

     0 – 17

    Kontrolltime

    73

    66 – 79

    62

    56 – 69

    89

    73 – 105

    Henvisning til lege

    51

    40 – 61

    69

    62 – 75

    10

     0 – 24

    Henvisning til fysioterapeut

    55

    48 – 63

    63

    56 – 70

     5

     5 – 15

    Henvisning til kiropraktor

    12

     7 – 17

    18

    12 – 24

    56

    15 – 96

    Henvisning til annen

    17

     9 – 25

    14

     8 – 21

     0

    Tabell 3  

    Andel i prosent av leger, fysioterapeuter og kiropraktorer som alltid eller ofte gav følgende råd og forskrivninger – eventuelt henviste til annen behandler som kunne gi den aktuelle behandling – til ryggpasienter med og uten utstråling i akutt og kronisk fase av rygglidelsen

    Leger

    Fysioterapeuter

    Kiropraktorer

      (%)  

       KI)   

      (%)  

      (KI)  

      %)  

       (KI)   

    Akutte korsryggssmerter (< 3 md)

    Øvelser

    79

    73 – 85

    79

    73 – 84

     65

    42 – 88

    Fysioterapi

    46

    39 – 53

    67

    61 – 74

      0

    Sengeleie < 2 dg

    23

    17 – 29

    27

    22 – 33

      0

    Sengeleie > 2 dg

     2

    0 – 3

     6

    2 – 9

      0

    Injeksjoner

     2

    0 – 3

     1

    0 – 3

      0

    Traksjon

     4

    1 – 7

    21

    15 – 26

     10

     0 – 23

    Manipulasjon

    11

     7 – 16

    19

    14 – 24

    100

    Korsett

     0

     5

    2 – 7

     14

     0 – 31

    Innleggelse

     1

    0 – 2

     0

      0

    Ikke-steroide antiinflamma toriske midler

    92

    88 – 96

    50

    43 – 57

     50

    26 – 74

    Perorale steroider

     4

    1 – 7

     0

      0

    Muskelrelakserende midler

    18

    12 – 23

    28

    22 – 35

     16

     0 – 34

    Paracetamol

    88

    83 – 93

    48

    40 – 55

     35

    12 – 58

    Kroniske korsryggssmerter

    Øvelser

    91

    86 – 95

    98

     96 – 100

     86

     69 – 102

    Fysioterapi

    72

    65 – 78

    84

    79 – 89

      5

     0 – 15

    Sengeleie < 2 dg

     2

    0 – 4

     6

    3 – 9

      0

    Sengeleie > 2 dg

     1

    0 – 3

     0

      0

    Injeksjoner

     3

    0 – 5

     4

    1 – 6

      0

    Traksjon

     4

    1 – 6

    20

    15 – 25

     24

     4 – 44

    Manipulasjon

    10

     6 – 15

    17

    12 – 22

    100

    Korsett

     3

    0 – 5

     3

    1 – 6

      0

    Innleggelse

     2

    0 – 3

     1

    0 – 2

      0

    Ikke-steroide antiinflamma toriske midler

    64

    57 – 70

    15

     9 – 20

      5

     0 – 15

    Perorale steroider

     0

     2

    0 – 5

      0

    Muskelrelakserende midler

    11

     6 – 15

    10

     6 – 15

      6

     0 – 17

    Paracetamol

    72

    66 – 78

    23

    17 – 29

      6

     0 – 17

    Akutt isjias (< 3 md)

    Øvelser

    57

    50 – 64

    61

    55 – 67

     33

    11 – 55

    Fysioterapi

    39

    32 – 46

    63

    56 – 69

      0

    Sengeleie < 2 dg

    28

    21 – 34

    35

    29 – 41

     10

     0 – 23

    Sengeleie > 2 dg

     4

    1 – 7

     9

     5 – 13

     10

     0 – 23

    Injeksjoner

     2

    0 – 3

     2

    0 – 5

      0

    Traksjon

     9

     5 – 13

    24

    18 – 30

     19

     1 – 37

    Manipulasjon

     5

    2 – 9

     4

    2 – 7

     57

    34 – 80

    Korsett

     2

    0 – 4

     6

    3 – 9

     24

     4 – 44

    Innleggelse

     1

    0 – 3

     2

    0 – 4

      0

    Ikke-steroide antiinflamma toriske midler

    92

    88 – 96

    41

    34 – 49

     60

    36 – 84

    Perorale steroider

     1

    0 – 2

     6

     2 – 10

      5

     0 – 16

    Muskelrelakserende midler

    22

    16 – 28

    29

    22 – 35

     25

     4 – 46

    Paracetamol

    88

    83 – 93

    51

    44 – 58

     35

    12 – 58

    Kronisk isjias

    Øvelser

    84

    78 – 89

    93

    89 – 96

     81

    63 – 99

    Fysioterapi

    70

    63 – 76

    79

    74 – 84

     10

     0 – 23

    Sengeleie < 2 dg

     4

    1 – 7

     5

    2 – 7

      0

    Sengeleie > 2 dg

     1

    0 – 3

     0

      0

    Injeksjoner

     1

    0 – 3

     1

    0 – 3

      0

    Traksjon

     5

    2 – 9

    24

    18 – 30

     38

    15 – 61

    Manipulasjon

     6

    2 – 9

     8

     5 – 12

     95

     85 – 105

    Korsett

     1

    0 – 2

     1

    0 – 3

      0

    Innleggelse

     4

    1 – 7

     3

    0 – 5

      0

    Ikke-steroide antiinflamma toriske midler

    65

    58 – 72

    16

    11 – 22

     10

     0 – 24

    Perorale steroider

     1

    0 – 2

     4

    1 – 7

      0

    Muskelrelakserende midler

    12

     7 – 17

    11

     6 – 16

      5

     0 – 15

    Paracetamol

    76

    70 – 82

    25

    19 – 32

      5

     0 – 15

    Ved akutte korsryggssmerter vil 22 % av legene, 19 % av kiropraktorene og 13 % av fysioterapeutene henvise ofte eller alltid til skjelettrøntgen. Ved akutt isjias øker andelene til henholdsvis 44 %, 45 % og 32 %. Også ved de kroniske lidelsene vil halvparten av aktørene henvise til skjelettrøntgen. Bruk av CT og MR øker ytterligere ved isjias.

    Svært få av helseaktørene oppfatter at ryggsmerter oftest er uforenlig med yrkesaktivitet (fig 1). Det er klart flest fysioterapeuter som mener at ryggpasienter bør lytte til kroppen og unngå alt som provoserer frem ryggsmerter (41 %) (p < 0,001), og flest kiropraktorer (38 %) som mener at det som oftest er mulig å finne en sikker årsak til ryggplagene hos den enkelte ryggpasient (p = 0,003).

    Diskusjon

    Diskusjon

    Denne studien viser små forskjeller mellom de tre yrkesgruppene leger, fysioterapeuter og kiropraktorer i forhold til vurderingen av ulike tegn og symptomer hos ryggpasienter og anbefalingene om hvordan disse skal behandles. Våre resultater gir ikke grunnlag for å fremheve en yrkesgruppe fremfor noen av de andre når det gjelder det generelle kunnskapsnivået og sikkerheten for pasientbehandlingen.

    Studien bekrefter i stor grad innarbeidede, tradisjonelle samarbeidsrelasjoner mellom helseprofesjonene, hvor særlig leger og fysioterapeuter synes å ha en utstrakt gjensidig henvisningspraksis. Det er kanskje overraskende at kiropraktorene synes å være den gruppen som i minst grad velger å samarbeide med andre aktører. Troen på egen behandlingsform synes å være overveldende (tab 3), og det er bare i forhold til akutt isjias det vises noen grad av reservasjon. Retningslinjene angir ingen presis anbefaling i forhold til manipulasjonsbehandling ved uspesifikke korsryggssmerter (4), men sier at slik behandling «…kan vurderes for pasienter som trenger ekstra hjelp og som etter en tid ikke har kommet tilbake i vanlige aktiviteter», og at «det er moderat grunnlag for å anbefale manipulasjon tidlig i forløpet, kanskje etter 1 – 2 uker». Anbefalingene er mer presise når det gjelder nerverotaffeksjon, hvor det heter at «manipulasjon skal ikke benyttes for pasienter med alvorlige eller progredierende nevrologiske utfall». Isjias er imidlertid i dagligtale ikke ensbetydende med nerverotaffeksjon, men oftere en beskrivelse på en generell utstrålende smerte (10), og kiropraktorenes anbefalinger i denne studien er derfor ikke nødvendigvis i konflikt med retningslinjene.

    Det er påfallende at så mange av aktørene fortsatt anbefaler bruk av skjelettrøntgen ved akutte tilstander. Dette er ikke i tråd med retningslinjene (4), men i overensstemmelse med tidligere funn fra Aust-Agder, hvor 81 % av all bildediagnostikk var skjelettrøntgen og ble rekvirert hos 40 % av alle ryggpasienter hos primærlegen (11). En endring av legenes rekvireringsmønster vil kunne ha betydning både for helseforetakenes ressurser og pasientenes stråledoser (12). Espeland og Bærheim viser i en studie at leger kan føle seg presset av andre faggrupper til å rekvirere et røntgenbilde, til tross for usikker eller tvilsom indikasjon. Pasientene forteller at fysioterapeuten ikke vil starte behandling før et bilde er tatt (13). Vår studie bekrefter at dette i noen grad kan være tilfellet, ved at profesjonene har nokså sammenfallende anbefalinger om henvisning til skjelettrøntgen.

    Alle gruppene anbefaler kontrolltime ganske liberalt. Dette vil trolig både av aktørene og pasientene oppfattes som omsorgsfullt og ansvarsfullt. Flere forskere har imidlertid tatt til orde for at dette kan være med på en medikalisering og sykeliggjøring av en tilstand som man ønsker i større grad å oppfatte som et normalfenomen (14, 15). Både de høye insidens- og prevalenstallene for ryggplager og den gode prognosen for spontantilheling (16, 17), er tatt til inntekt for et syn om at behandlergruppenes intervensjon i seg selv er vedlikeholdende for plagene. Man forsøker å oppmuntre ryggplagede til større grad av egenomsorg, men dette blir til dels motarbeidet av helseprofesjonenes tradisjon for kontrolltimer. Sannsynligvis er det forskjell på pasientenes grad av evne til egenomsorg, men økt oppmerksomhet blant aktørene om disse avveiningene vil kunne differensiere tilbudet til de ulike pasientene i større grad.

    I den pågående debatt om de somatiske årsaksforhold ved rygglidelser er det interessant å merke seg at klinikerne i denne studien overveiende ikke støtter utsagnet «som oftest er det mulig å finne en sikker årsak til ryggplagene hos den enkelte ryggpasient». Kiropraktorene er den gruppen som i størst grad gir sin støtte til utsagnet, men også blant disse er det bare litt over en tredel som gjør det. I en annen studie basert på det samme materialet, fremkommer det imidlertid at kiropraktorene er den gruppen som har minst tiltro til rygglidelsenes gode spontanprognose, mens legenes holdning stort sett er at ryggplager tilheler uavhengig av hvilken behandling som gis (18).

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media