Artikkel
Det er påvist økt risiko for lymfomutvikling ved bruk av medikamenter som blokkerer tumornekrosefaktor-α.
TNF-α er et proinflammatorisk cytokin som er sentral i patogenesen ved revmatoid artritt. Stoffer som blokkerer dette cytokinet, er effektive i behandlingen av sykdommen, og synes å stoppe den destruktive prosessen i leddene. Slik behandling blir derfor anvendt i stadig økende omfang, også ved psoriasisartritt og Bekhterevs sykdom.
Det har vært uttrykt bekymring for at behandlingen øker risikoen for lymfomutvikling siden TNF-α stimulerer T-cellenes cytotoksiske respons mot B-cellelymfomer. I en svensk studie har man nå undersøkt dette ved å følge 757 pasienter med revmatoid artritt som ble behandlet med etanercept (Enbrel) og infliximab (Remicade) og sammenliknet dem med 800 pasienter behandlet med konvensjonelle medikamenter (1) . Forskerne fant at kreftrisikoen var nærmest identisk i de to gruppene. Derimot var relativ risiko for lymfomutvikling henholdsvis 11,5 mot 1,3 hos dem som fikk TNF-α-blokkerende versus konvensjonell behandling.
Tre lederskribenter påpeker en rekke epidemiologiske forhold som gjør at man ikke kan trekke altfor bastante konklusjoner om risikoen for lymfomutvikling (2) . Revmatoid artritt disponerer i seg selv for lymfomutvikling, spesielt aktiv sykdom som ofte behandles med anti-TNF-α-midler. Dessuten vil nok denne type behandling føre til økt aktsomhet og derved større sannsynlighet for å påvise lymfom.
Også tidligere studier har antydet økt risiko for lymfomutvikling ved denne type behandling. Det maner til forsiktighet og til noe restriktiv holdning til å bruke denne behandlingen i for stort omfang.