Hjertesviktbehandling uten betablokker?

Medisinsk nytt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Studier på genmodifiserte mus gir økt innsikt i sykdomsmekanismer ved hjertesvikt.

    Ved kronisk hjertesvikt er betaadrenerge reseptorer vedvarende aktivert. Betablokkere hemmer disse reseptorene, men gir samtidig lav maksimal hjertefrekvens. Enzymet kalsiumkalmodulinavhengig proteinkinase-II finnes nedstrøms for betaadrenerge reseptorer og er oppregulert ved hjertehypertrofi. I en studie fra USA vises det at hemming av dette enzymet førte til begrenset hjertehypertrofi i musemodeller med kronisk betaadrenerg aktivering eller hjerteinfarkt (1). Musene hadde normal respons på sympatisk stimulering av betaadrenerge reseptorer.

    – Selv om betablokkere har vist seg svært nyttige i behandlingen av hjertesvikt, vil hemming av deres reseptorer også ha en del utilsiktede bivirkninger. Blant annet begrenser de normal sympatisk kardiovaskulær respons, noe som kan være et problem ved trening, sier overlege Theis Tønnessen ved Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus.

    – En direkte modulering av intracellulære mekanismer som inngår i eksitasjons-kontraksjons-koblingen, slik som hemming av kalsiumkalmodulinavhengig proteinkinase-II, vil kunne være et viktig skritt i retning av mer selektivt å bedre kontraktilitet og redusere arytmier ved hjertesvikt. Forhåpentligvis vil betablokkernes bivirkninger også kunne reduseres. Selv om det er et stykke frem til denne behandlingen kan tilbys pasienter, viser studien hvilket potent verktøy genmodifiserte mus er for å få mekanistisk innsikt og utvikle nye medikamenter, sier Tønnesen.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media