Annonse
Annonse

Amiodaron bedre enn sotalol ved atrieflimmer

Michael Bretthauer Om forfatteren

Amiodaron og sotalol er like gode for konvertering av atrieflimmer, men amiodaron forhindrer flere tilbakefall.

Reduksjon av ventrikkelfrekvensen og konvertering til sinusrytme er sentrale i behandlingen av atrieflimmer. Det er omdiskutert hvilket legemiddel som har best effekt på konvertering og forhindring av tilbakefall av atrieflimmer etter etablert sinusrytme. En nylig publisert dobbeltblind multisenterstudie sammenliknet effekten av amiodaron og sotalol på både konvertering og tilbakefall ved atrieflimmer (1).

665 pasienter med atrieflimmer ble randomisert til peroral behandling med enten amiodaron, sotalol eller placebo, og fulgt i opptil 4,5 år med bl.a. EKG-registrering via telefon hver uke. Pasienter som ikke hadde sinusrytme en måned etter start av behandlingen, ble elektrokonvertert og forble i studien for oppfølging av tilbakefall. Spontan konvertering innen en måned ble observert hos 27 % i amiodarongruppen, 24 % i sotalolgruppen og 0,8 % i placebogruppen. Median tid til tilbakefall var 487 dager for amiodaron, 74 dager for sotalol og seks dager for placebo.

– Studien er stor og god, og bekrefter det vi vet: Amiodaron er meget effektivt mot tilbakefall av atrieflimmer, sier professor Knut Gjesdal ved Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus.

– Motforestillingene mot amiodaron er bivirkningene, særlig fotodermatitt som skremmer solhungrige nordmenn fra å bruke midlet. Her benyttet man 800 mg daglig i to uker, så 600 mg i to uker og deretter 300 mg daglig i ett år (og så 200 mg). Dette gir lite bivirkninger. Sotalol 80 mg x 2 gav overraskende gode resultater i den store undergruppen med koronarsykdom. Et viktig poeng med studien er at medikamentene ble startet opp én måned før planlagt elektrokonvertering. Det gir spontan omslag til sinusrytme og beskytter mot de vanlige tidlige tilbakefall, sier Gjesdal.

1

Singh BN, Singh SN, Reda DJ et al. Amiodarone versus sotalol for atrial fibrillation. N Engl J Med 2005; 352: 1861 – 72.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler

Annonse
Annonse